Det skrives stadig flere bøker om Bitcoin. De fleste handler om teknologi, investering eller makro-økonomi. Pastor Alin Armstrongs «The Bible and Bitcoin: A Theological Exploration of Human Time, Energy and Bitcoin» skiller seg ut ved å stille et annet spørsmål: Hva sier Bibelen egentlig om penger – og hva betyr det for hvordan vi bør tenke om det monetære systemet vi lever under i dag?

Bibelens pengepolitikk

Armstrong, som er menighetsleder i Windsor, Ontario, og kjent på sosiale medier som «PastorCoin», tar utgangspunkt i det Bibelen har å si om penger, vekter og mål. I 5. Mosebok 25:15 står det for eksempel: «Du skal ha full vekt og fullt mål, slik at du kan leve lenge i det landet Herren din Gud gir deg.» Ordspråkene 20:10 kaller ulike vekter en «vederstyggelighet» for Herren. Profeten Mika advarer mot «urettferdige vekter» og kobler dem direkte til vold og undertrykkelse. Armstrong bruker disse tekstene som et teologisk rammeverk for å vurdere vårt nåværende pengesystem.

BOK: Alin Armstrongs bok «The Bible and Bitcoin: A Theological Exploration of Human Time, Energy and Bitcoin» stiller spørsmålet: Hva sier Bibelen egentlig om penger? Og hvordan bør vi tenke om det monetære systemet vi lever under i dag?

Han går også inn i pengenes historie, fra byttehandel til gull og sølv, videre til papirpenger og fraksjonell bankvirksomhet. Han peker på at gull nevnes allerede i 1. Mosebok, i beskrivelsen av Havila-landet, og at Bibelen aldri fordømmer rikdom i seg selv – men gjentatte ganger fordømmer manipulasjon av måleenheter og urettferdig handel. Poenget er at det ikke er pengene som er problemet, men hva vi gjør med dem.

Fiat som urettferdig vekt

Bokens kjerne er enkel: Fiat-penger – penger uten forankring i noe fysisk, som kan trykkes etter politikernes og sentralbankenes forgodtbefinnende – er i bibelsk forstand en urettferdig vekt. Når sentralbanker utvanner pengeverdien gjennom pengetrykking, er det i praksis det samme som å manipulere målene på markedsplassen. Det rammer de fattigste hardest, fordi de sitter lengst unna pengekranen. Armstrong bruker her det økonomene kaller Cantillon-effekten: De som får de nylig trykte pengene først – banker, finansinstitusjoner, store investorer – kan kjøpe eiendeler før prisene stiger. Når pengene endelig når vanlige folk, har kjøpekraften allerede blitt utvannet.

Så kommer Bitcoin inn i bildet. Armstrong argumenterer for at Bitcoin, med sin faste begrensning på 21 millioner enheter og sitt desentraliserte nettverk, representerer en tilbakevending til rettferdige vekter. Ingen sentralbank kan trykke flere Bitcoin. Ingen regjering kan utvanne verdien. I den forstand er Bitcoin det eldgamle bibelske prinsippet om ærlige vekter, bare med ny teknologi.

Hvor Armstrong treffer

Boken er kort, lettlest og interessant. Armstrong skriver som en predikant som har funnet et nytt kall. Armstrong tror han med Bitcoin har funnet mer «gudelige penger». Og jeg synes han argumenterer bra noen steder i boken. Jeg vil anta at en sentralbanksjef eller samfunnsøkonom vil ha innvendinger jeg ikke har oversikt over, men når det for eksempel kommer til Cantillon-effekten – som trekkes frem av flere i Bitcoin-miljøet – så er den mer enn en abstrakt økonomisk teori og virker for meg som relativt godt dokumentert i forskning. Det vil si: man har klart å vise en signifikant sammenheng mellom vekst i pengemengden og økt for-muesulikhet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

Fiat er gjeld, Bitcoin er penger

Et aspekt ved Bitcoin som jeg finner interessant, og som........

© Norge IDAG