Er vi like tøffe som ukrainerne?
Er vi like tøffe som ukrainerne?
Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.
Dette er en advarsel: Ikke les Erika Fatlands siste bok om Ukraina dersom du ønsker å holde tankene dine frie og rene for krigens djevelskap. Boka gir et ufiltrert bilde av råskapen og ondskapen som gjennomsyrer den russiske militære doktrinen. Ingen skal spares – barn, eldre, lærere, helsepersonell – alle skal plages og pines, og aller helst drepes.
Jeg vet ikke hvorfor, men av mange personlige vitnesbyrd i boka har historien om et nylig pensjonert, pro-russisk ektepar, brent seg fast i hodet mitt. De var på handling i sentrum i en av grensebyene, og fortalte torghandleren at de gledet seg til området skulle bli russisk, for da ville de bli bedre ivaretatt som pensjonister. Etter at de hadde forlatt boden og gått et par hundre meter, landet et russisk missil midt på torget og rev av hodene til de nylig pensjonerte.
Historien illustrerer veldig mange sider av det som skjer. Hvordan folk kan manipuleres til å tro det meste gjennom propaganda, hvor langt det er mellom hva russerne sier og hva de gjør, hvor blindt og hensynsløst volden rammer, hvor kort det kan være mellom dagligliv på torget og et armageddon av splinter, død og eksplosjoner........
