Da Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) forrige uke avleverte sin årsrapport til Stortinget, inneholdt den som sin første anbefaling at påtalemyndighetens uavhengighet må grunnlovsfestes. «Vi må tette taket mens det er godvær. Selv om Norge er et av verdens mest velfungerende demokratier og rettsstater, kan vi ikke ta for gitt at dette vil vare evig,» sa NIM-direktør Kai Spurkland under framleggelsen.

Det er de siste årene dokumentert en sterk dreining mot mer autoritære styresett i en rekke land, land som tidligere er ansett som frie. Selv i USA rettes det nå stadig oftere beskyldninger mot presidenten for å utnevne eller avsette statsadvokater ut fra presidentens behov for å rettsforfølge eller -avfølge fiender og venner. Bare mistanken om at slikt foregår, er et sykdomstegn.

Utfordrer rettsstaten

Slik vil vi iallfall ikke ha det i Norge og vi har derfor i noen år hatt en bestemmelse i straffeprosessloven, som fastslår påtalemyndighetens uavhengighet. Der heter det at ingen kan instruere påtalemyndigheten i enkeltsaker. Dette er en sikkerhetsventil, men lover kan fort endres, særlig i turbulente tider. Det er derfor grunn til å støtte forslaget om å grunnlovsfeste dette prinsippet. 

Påsketips: Hitbør du dra

Å endre en grunnlovsbestemmelse er en lang prosess og det er derfor ikke gjort i en håndvending å rive ned denne delen av den liberale rettsstaten. Det er ikke ferske eksempler på at politikere har forsøkt å påvirke påtalemyndigheten. Tvert imot har vi mange og gode eksempler på at dette ikke skjer, men nettopp derfor bør dette prinsippet inn i Grunnloven nå.

Saken har vært oppe tidligere, men Stortinget valgte for to år siden å nøye seg med å grunnlovsfeste domstolenes uavhengighet. Det var ikke tilstrekkelig flertall for å få fastsatt det samme når det gjelder påtalemyndigheten. NIM mener nå at det ligger nye og forbedrede forslag på bordet, så det bør være fritt fram for Stortinget å vedta dette når det skal stemmes over disse.

Velmente forslag om hva som bør grunnlovsfestes oppstår stadig vekk. Vi må ikke fylle opp grunnloven med fromme ønsker. Derimot må loven være et kort, oversiktlig og forståelig dokument som bygger opp om det frie mennesket, ytringsfriheten, maktfordelingen og den liberale rettsstaten. Å flytte påtalemyndighetens uavhengighet inn i konstitusjonelle rammer, er en viktig del av dette.

Tips oss!Har du video, bilder eller tips? Send til Dagbladet her eller ring oss på 24 00 00 00.

Politiadvokat Håkon Sjøvold i Oslo politidistrikt opplyser at bøter mot Palestina-aktivister nå er oppe i over en million kroner. Dette inkluderer bøter fra aksjonene utenfor Ullevål stadion under landskampen mot Israel 11. oktober i fjor.

I august i fjor skrev Dagbladet at samlede bøter mot Palestina-aksjonister for aksjoner foran Finansdepartementet, Stortinget og Norges Bank da var over 660 000 kroner.

I februar i år omtalte Dagbladet rekordbøter på opptil 28 000 kroner mot Palestina-aktivister.

Aksjonistene har protestert mot Israels krig i Gaza og oljefondets investeringer i selskaper som knyttes til denne. 

I krigen er over 71 000 palestinere drept og store deler av Gaza er jevnet med jorda. En våpenhvile det har vært mange brudd på, ble inngått i oktober i fjor. 

Krigen startet etter et Hamas-ledet terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023, som kostet rundt 1200 personer livet. Hamas har styrt Gaza siden 2007.

Det kom til konfrontasjoner mellom politi og Palestina-aktivister, da Norge 11. oktober i fjor beseiret Israels landslag i fotball 5-0. 

I gatene utenfor Ullevaal Stadion pågrep politiet 22 demonstranter mot krigen i Gaza, i en hardhendt operasjon hvor tåregassen drev.

- Det var politi overalt, forteller en av aktivistene, Carina Bull Tessand.

I juni skal hun møte i retten, i enda en runde om denne og andre protestaksjoner.  

Med Ullevaal-bøtene inkludert, har samlede bøter til Palestina-aktivister nå passert en million kroner siden krigen i Gaza brøt ut i oktober 2023.

- Det er fordelt på relativt mange personer og en rekke demonstrasjoner i perioden 2024 til 2026, skriver politiadvokat Håkon Sjøvold til Dagbladet.

Han anslår at «godt over halvparten av bøtene - utenom Ullevaal - ikke er rettskraftige», fordi det er uavklarte ankesaker.

For Ullevaal-bøtene er utfallet enda mer usikkert: Bare fem av de 21 som har fått bøter har vedtatt dem.

Advokat Jostein Løken i advokatfirmaet Elden har rundt 15 av klientene fra Ullevaal-aksjonene, blant dem Carina Bull Tessand. Han reagerer på omfanget av bøteleggingen.

- Dette er folk som bare er ute etter å utøve sine demokratiske rettigheter, og de gjør det for en god sak, av samvittighetsgrunner, sier Jostein Løken til Dagbladet.

Carina Bull Tessands sak er berammet til 3.-5. juni. 

Hun er tidligere bøtelagt for en rekke blokader og Palestina-aksjoner, ofte for å ikke ha etterkommet pålegg om å fjerne seg. 

I Oslo sentrum i august ifjor viste hun en finger da en politimann ikke godtok ruta til et demonstrasjonstog, fordi det ville blokkere trikken.

- Etnisk rensing på Vestbredden

- Innskrenker ytringsfriheten

«Tiltalte har forklart at hun viste ringfingeren, ikke langfingeren», står det om dette i en ikke rettskraftig dom.

Selv om Oslo tingrett la dette til grunn, fastslo den at meningsinnholdet er det samme, og viste til at hun holdt en plakat med «fuck Israel».

Dommen gjaldt også flere andre aksjoner. Fordi bøtene mot Tessand oversteg ei maksgrense på 40 000 kroner, ble deler av dem omgjort til 17 dagers betinget fengsel med to års prøvetid.

Boten ble satt til 5000 kroner, fordi hun er tre barns eneforsørger.

- Det er en veldig innskrenking av ytringsfriheten, for hvis den dommen blir rettskraftig kan jeg ikke delta i sivil ulydighet, for da omgjøres den til ubetinget fengsel, sier Carina Bull Tessand til Dagbladet.

Vant i retten, fetteren bombes

Nå risikerer hun mer bøtelegging, når Ullevaal-bråket skal for retten i juni.

Tessand svarer slik på hvorfor hun deltar i aksjonene:

- Fordi det er den sterkeste formen for ytringsfrihet som jeg kan bruke. Jeg får ikke dratt ned til Gaza for å hjelpe dem der, og føler at det er det minste jeg kan gjøre. Det er ikke fordi jeg har lyst, men fordi jeg må.

Eik Eirik Storvik Kristiansen er en annen Ullevaal-aksjonist som ikke har godtatt bøteleggingen.

- Jeg gidder ikke betale for politiets tåregass. Det er ytringsfrihet i Norge og vi har lov å demonstrere, og det var politiet som eskalerte dette hele veien, sier Kristiansen.

Han forteller at han fikk 16 000 kroner i bot.

- Hvis politiet vinner i retten, blir det vel 18-20 000 kroner, sier han.

Kristiansen var med da demonstrantene etter Israel-kampen ble drevet flere hundre meter nedover Sognsveien, og han ble pågrepet.

- Det var en fredelig demonstrasjon hele veien. Jeg så ganske mange som ble sprayet ned på kort avstand, uten at de var aggressive på noen måte, sier Kristiansen til Dagbladet.

I en tidligere redegjørelse til Dagbladet skrev politiet derimot at det eskalerte da de grep inn for å beskytte en person med israelsk flagg, hvorpå flere prøvde å rive politiets sperringer.

Politiadvokaten: - På største alvor

Ifølge påtalemyndigheten ble det ikke «begått brudd på ytrings- og demonstrasjons-friheten, eller de krav som stilles til bruk av tåregass og pågripelse».

Dagbladet har spurt politiadvokat Håkon Sjøvold om en kommentar til at Tessand mener en dom mot henne begrenser ytringsfriheten.

Han svarer at domstolene i samtlige dommer i sakskomplekset «har ilagt straff innenfor rammene satt opp av Høyesterett for der en straffbar handling er begått som del av ytrings- og demonstrasjonsfriheten».

Ifølge ham tar domstolene sin rolle på dette området «på største alvor».

Dras for retten - mens fetteren bombes

- Skal sikre likebehandling

På generelt grunnlag skriver Sjøvold:

«Dersom man først blir dømt til bot eller betinget fengsel, er dette fordi den måten man har utøvd ytrings- og demonstrasjonsfriheten på ikke ligger i kjernen av det menneskerettslige vernet.»

Han skriver også at «der bøtene for enkeltpersoner har blitt høye så har dette sammenheng med at bøtene utmåles skjematisk etter standardiserte satser, og hvor mange forhold vil medføre høyere bøter.»

Ifølge Sjøvold er dette ment å sikre likebehandling.

© Dagbladet