Da jeg gikk på barneskolen, hadde jeg en skikkelig streng lærer i matematikk.

Det var det faget jeg mislikte mest, med unntak av gym.

Mattelærer Guri hadde veldig kule klær. Men det absolutt beste med henne var at hun hadde troen på meg.

Hver gang jeg hadde lyst til å gi opp de dumme ligningene, var Guri der og sa at hun visste jeg kunne få det til.

Les også: Det hjelper ikke å spørre eleven: «Hva er galt med deg?»

Hun hadde en enorm autoritet i klasserommet, samtidig som hun var ufattelig raus og virkelig ønsket at alle skulle lykkes i hennes fag.

Men i motsetning til i gymtimen var det ikke innsatsen min som ble målt, men resultatet jeg kom frem til.

Jeg har ikke tall på antall mattelekser som har fått meg til å gråte.

Det som hjalp,var å ha en streng lærer som hadde forventninger til meg.

Jeg husker spesielt da vi skulle lære oss gangetabellen.

For å få gangesertifikatet måtte vi klare å regne 100 gangestykker på under 4 minutter, 4 ganger.

Det var så enormt motiverende for oss å vite at dersom vi øvde nok, kunne vi bli den neste i klassen til å få gangesertifikatet.

Da jeg gikk på........

© VG