Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nylig fortalte NRK historien om Leonard, som bruker alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) for å kommunisere med andre. Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) innebærer bruk av andre kommunikasjonsformer i tillegg til eller istedenfor tale når talespråket ikke er tilstrekkelig for å uttrykke seg eller forstå andre. Historien om Leonard viser hvor store konsekvenser det kan få når mennesker ikke får tilstrekkelig tilgang til sitt eget språk. Han er langt fra alene. Rundt 20.000 mennesker i Norge er ASK-språklige, og mange møter daglig barrierer for både opplæring og bruk av språket sitt.

Samtidig pågår nå en viktig politisk debatt: Skal ASK anerkjennes i språkloven?

For oss handler dette om noe grunnleggende. Hvis ASK er måten et menneske uttrykker tanker, følelser, ønsker og behov på, hvorfor regnes det ikke som et språk?

Borgheim-rektoren etter PISA-sjokket: – Kan ikke legge all skyld på mobiltelefonen

For mange av oss er språk det vi sier med stemmen. Men språk er mye mer enn tale. Vi trenger språk for å delta i fellesskapet, fortelle hvem vi er, stille spørsmål, få venner, leke, lære og bli hørt. For mennesker som ikke kan bruke talespråk, er symboler og tegn nettopp dette. Det er deres språk. Deres måte å kommunisere og skape mening i........

© Tønsbergs Blad