Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Av all teknologien mennesket har utviklet gjennom historien, finnes det få oppfinnelser som har potensial til å endre samfunnet like grunnleggende som kunstig intelligens (KI). Samtidig som teknologien lover enorme fremskritt innen forskning, medisin, industri og utdanning, reiser den også noen av de mest alvorlige spørsmålene menneskeheten noen gang har stått overfor: Hvordan skal vi vite hva som er sant? Hvem skal kontrollere teknologien? Og kanskje det viktigste spørsmålet av dem alle er hva det egentlig betyr å være menneske i møte med KI?

Debatten om fremtidens skole handler ofte om behovet for flere STEM-fag. STEM som er en internasjonal forkortelse for Science, Technology, Engineering and Mathematics (naturvitenskap, teknologi, ingeniørvitenskap og matematikk), er fag som ikke kan være enerådende. Dette er uten tvil viktige fagområder i en verden som blir stadig mer teknologisk. Problemet oppstår imidlertid når STEM fremstilles som svaret på absolutt alt. Et samfunn som ensidig prioriterer teknisk kompetanse, risikerer å miste evnen til å stille de grunnleggende spørsmålene om hvorfor teknologien utvikles, hvem den tjener, og hvilke konsekvenser den får. I møte med KI er det ikke lenger tilstrekkelig å kunne programmere maskiner. Vi må også kunne forstå mennesker.

Hvis vi ikke utdanner våre barn i historie, kultur, språk, filosofi, religion, tradisjoner, etikk og kritisk tenkning, risikerer vi å oppdra en generasjon som er teknologisk kompetent, men intellektuelt forsvarsløs. Resultatet vil være en generasjon som kan bruke avanserte verktøy, men som mangler evnen til å gjennomskue........

© Avisa Nordland