Barnet vi ventet på i fire og et halvt år fikk ikke komme til oss
Når det tryggeste blir å ikke hjelpe
DEBATT: Jeg frykter muligheten for utenlandsadopsjon er i ferd med å forsvinne. Er det rett å la frykten for å gjøre feil, ta bort muligheten for å gi barn bedre liv?
Hvordan er dette mulig – og hvor er alle som har hatt ansvar for utenlandsadopsjon gjennom alle disse årene?
Etter fire og et halvt års venting fikk kona mi og jeg beskjed om at vi skulle få bli foreldre til et barn fra Colombia. Så kom avslaget fra Bufdir.
I dag frykter jeg at utenlandsadopsjon som reelt alternativ er i ferd med å forsvinne i Norge.
Vi skal hjelpe de svakeste
Jeg har vokst opp i et hjem der jeg lærte at vi har et særlig ansvar for de syke, de svake, enkene og de foreldreløse. At vi skal se mennesket som trenger hjelp, og at vi har et ansvar for å strekke ut en hånd når vi kan.
Dette er verdier jeg har tatt med meg gjennom livet, og som jeg ønsker å lære videre til neste generasjon.
Derfor gjør utviklingen innen utenlandsadopsjon meg både sint og........
