I Longyearbyen må folk klare seg mer selv og tåle en annen standard enn ellers i Norge. Det er ikke et sted for alle. Man forstår hvorfor bare ved å se på et kart.

Velferdstilbudet er langt mer begrenset enn på fastlandet. Alle som oppholder seg der, må akseptere det.

Men at kritisk infrastruktur skulle tapes sammen med gaffatape?

Kollapsen i kullindustrien forklarer mye av tilstanden, men alt forverres av raske klimaendringer og smeltende permafrost.

Det merkes allerede på rullebanen på flyplassen. Den er ikke flat, men lett bølgende. Til sommeren oppgraderes den, heldigvis.

Vannet i springen inneholder så mye av metallet mangan (og litt nikkel, sulfat og aluminium) at det ikke bør drikkes. En midlertidig løsning ble at Svalbard bryggeri leverer containere med renset vann til butikken, der folk kan tappe på dunker.

At vannet også var dårlig i gamle dager, gjør ikke saken bedre. Vannkvaliteten har blitt verre det siste året, sannsynligvis på grunn av klimaendringene.

«Jeg har til gode å se et bad her oppe der sluket er det laveste punktet»,........

© VG