Lørdag er det fem år siden Taliban tok kontroll over Afghanistan. Det er fem år siden verden ikke orket mer. Etter tjue år med krig mot terror:

Kjempet i luften, på bakken, i hjerter og sinn, var «prosjektet» over. Krigstrettheten var et faktum.

Det er også fem år siden den afghanske presidenten rømte landet. En president som forlot sitt eget folk for å beskytte seg selv. Han var heller ikke den eneste som sviktet folket. Vestlige diplomater hastet ut av landet. Alle vi som hadde gjort det til politisk valuta å snakke om demokrati, menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Vi forsvant også.

Jeg var på jobb i Kabul den dagen Taliban kom seirende inn i byen. Frykten og panikken var til å ta og føle på. Mange afghanere fryktet et blodbad. Andre fryktet hverdagen under Taliban.

De visste hva de snakket om. De hadde levd under Taliban før.

Landet endte ikke i et blodbad eller en ny borgerkrig. For første gang på flere tiår stilnet bombene og krigshandlingene. Okkupantene pakket ned våpnene og reiste hjem. Selvmordsbombere fant seg........

© VG