– Nå må du gi full gass. Ikke stopp selv om noen kommer ut i veien, sier kjentmannen vår til min kollega bak rattet, på vei inn til landsbyen Al Mughayyir.

Denne landsbyen er en av de mest utsatte for bosettervolden. Veien vi kjører på, er den eneste veien inn hit. Det har vært en rekke angrep og overfall fra bosettere på biler som passerer her.

Inne i landsbyen treffer vi ordfører Amin Abu Alia. Han har mye å bære på. Dette er en jobb med lite glede, og mye ansvar.

– Jeg er 55 år, og har aldri levd en dag, sier han.

Al Mughayyir har mistet syv av sine innbyggere gjennom det siste året. Drept av bosettere, eller av det israelske militæret. Bare denne måneden er to unge menn drept.

Dette pleide å være en stor landsby, med landområder som strakte seg langt utover. Nå er det knapt noe igjen. Det israelske forsvaret har gjort det aller meste av disse områdene til militære sikkerhetssoner. Samtidig som landsbyen er omringet av bosetninger, ofte befolket av unge aggressive menn. De har satt opp brakker eller små bygninger på fjelltopper eller høyder på alle kanter.

Bøndene i landsbyen kommer ikke lenger ned til oliventrærne sine for å høste. Noen av trærne er grå, helt døde. Vi blir fortalt at disse er forgiftet av bosettere. Der det tidligere var fikentrær, andre frukttrær og grønnsaker, ligger........

© VG