menu_open Columnists
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close

Nordkapp kan bli svensk – innsigelser bør komme

41 0
09.09.2025

Man kan ikke vite om Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil gå til innsigelse. Jeg mener at en statlig fagetat med respekt for sitt oppdrag og ansvar for at kommunene følger saksbehandlingsreglene i plansaker, absolutt bør gjøre det.

Begrunnelsen er at Nordkapp kommune ikke har lagt frem for offentligheten gjeldende plangrunnlag. Tilbakeholdelsen av gjeldende plan gjør at fagetatene og andre interessenter ikke får et korrekt bilde av før-situasjonen.

Allerede ved oppstart var fagmyndighetene uten mulighet til å gjøre en kvalifisert vurdering av behovet for konsekvensutredninger. Når naturfredet utmark som er svært viktig for friluftslivet, foreslås brukt til næringsområde, kollektivanlegg og innmarksformålet friområde, så kan man forvente en begrunnet vurdering av behov for konsekvensutredning.

I det offentlige planregisteret, som er en del av kommunens myndighetsutøvelse, har Nordkapp kommune lastet opp en annen plan enn den som ble vedtatt av kommunestyret 29. juni 2023. Dermed forledes offentligheten til å tro at den opplastede planen er den som ble vedtatt. Dette har avgjørende betydning for hvilke krav som settes til utredninger, samt innspill, merknader og eventuelle innsigelser.

Om statsforvalteren, eller de andre myndighetene slik som Finnmark fylkeskommune og Statens vegvesen ikke reagerer på dette, så bør iallfall friluftsorganisasjonene og folkevalgte i Nordkapp si tydelig ifra. Mangel på korrekt kunnskapsgrunnlag kan begrunne en generell innsigelse fra statsforvalteren og andre fagmyndigheter, samt være en solid begrunnelse for eventuelle klager.

Ved å underslå gjeldende områdeplan og det fulle innholdet i kommunestyrets vedtak fra 29. juni 2023 så fremstår endringene i dagens planforslag som små. Det er de ikke. I tillegg er «Historiefortellingen» i planbeskrivelsen full av feil, utelatelser og usannheter. Det etterlates et inntrykk av at prosessen fra oppstart i 2020 til planvedtaket i 2023 for gjeldende plan var illegitim.

Et eksempel på dette er at det i planbeskrivelsen påstås «I ettertid er det stilt spørsmål ved gyldigheten av planen som ble vedtatt 29.06.2023.» Å stille spørsmål med gjeldende plans gyldighet, er en retorisk strategi for å gi leserens oppfatning av at den vedtatte planen er tvilsom.

Tilhengere av privatisering har hatt denne strategien gjennom hele prosessen. Vedtak om oppstart 21. januar 2020 ble trenert av administrasjonen med påstander om at det ikke oppfylte lovens krav. Det........

© Ságat