Torskekvotene må reduseres kraftig. Gytebestanden er svært svak. En torsk blir først gytemoden i fem seks års alderen. Det fører igjen til at fangstpresset blir særdeles hardt på den umodne torsken. Det vil dermed ta lang tid å bygge opp igjen sterkere årsklasser.

For fiskeflåten blir det økonomisk problematisk. Det er rett og slett for lite fisk å fiske på. Det skyldes feilslått forvaltning. Der er knapt gjennomført forvaltningsgrep de siste tiårene, som har virket. Årsaken er blant annet at TAC (Total Allowable Catch) for torsk ofte settes høyere enn anbefalingene gitt fra nasjonal og internasjonal havforskning.

Norge og Russland har blitt enig om en forvaltningsregel, som virker slik at total tillatt fangst (TAC) ikke kan settes lavere enn 20 prosent målt mot forrige års totalkvote. Det selv om forskerne i utgangspunktet har foreslått et mye lavere uttak.

Det er mer normalen enn unntakene å fastsette TAC høyere en forskerne har anbefalt. Nå har denne praksisen ført helt galt av sted. Også for de siste fangsttårene har Den Blandede norsk russiske Fiskerikommisjon strekt forvaltningsregelen maksimalt. Det har ikke kunnet sikre en bærekraftig torskebestand. Høyst sannsynlig må TAC også til neste år reduseres med 20 prosent.

I Finnmark er de største båtene i alt vesentlig grad solgt ut av fylket. 80 prosent av fiskeflåten i fylket er under 11 meter og i åpen gruppe. Kvoten til en båt i åpen gruppe utgjør nå om lag 12 tonn torsk. Det er ikke til å leve med. Åpen gruppe må få økt sine kvoter betraktelig.

Trålerflåte som tidligere hadde plikt å levere fisk til bestemte fiskerianlegg ble løst fra plikten. Siden løsrivelsen er trålerråstoff blitt nesten helt borte for landbasert fiskeindustri lengst nord i landet.

Fiskekvoter, som ble kjøpt og solgt skulle, i henhold til et stortingsvedtak som fortsatt står der, tilbakeføres til fartøygruppen der kvotene var hentet fra. Det var et premiss, som var vel kjent for dem som deltok i kvotehandelen. Nå er tiden i ferd med å løpe ut. Kvotene skal tilbake igjen.

Regjeringen vil endre dette og foreslår at Strukturgevinsten som oppstår når tidsbegrensede strukturkvoter utløper, skal fordeles med full effekt til grunnkvoter, og halv effekt til gjenværende strukturkvoter (modell X).

Modellen vil gjøre det mulig å fortsette overføringen av kvoter fra mindre fartøy til de største. Det er der kvotemangelen er mest prekær. Det er ikke mer fisk å hente fra fiskefeltene. Fisken kan nå kun hentes fra de minste fartøyene gjennom en Modell X. Det må ikke få skje.

Da leveringspliktige trålkvoter ble omgjort til tilbudskvoter forsvant råstoffet fra fiskerianleggene langs kysten. Det skulle ikke være meningen med forskriftsendringen. Politikerne på Stortinget lovte derfor å erstatte tapt trålerråstoff med et mer treffsikkert system, som skulle sikre industrien råstoff. Et slikt system mangler i Kvotemelding 2. Lovnaden er foreløpig ikke innfridd.