Gjør glitter greit igjen

Dette er en gjestekommentar. Den gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger.

«Verden raser videre. Jeg vil lese om sminke og vesker,» skriver Vilde Vinge i Klassekampen. I en verden i permakrise, hvor den ene krigen og katastrofen avløser den neste, vil hun helst rømme inn i kvinnosfæren, hvor hun kan kose seg med rosablogger og la nyhetsstrømmen seile sin egen sjø. Ikke akkurat en stueren holdning.

Kommentaren var et svar på moraliserende pekefingre fra dem som mener man aldri må finne på å snu seg vekk fra de kontinuerlige krisene. En av dem kommer fra Linn Stalsberg, som skriver i Agenda Magasin: «Mens vi lo og rodde og ble smittet av hverandres glede, foregikk en annen virkelighet parallelt: krig, folkemord, ICE, Iran og grov rasisme. I rommet mellom ro og uro møtes en moderne samtidighet som krever et hav av fornektelse hvis du ikke orker å ta det inn.»

En forståelig pekefinger, og helt betimelig når det er snakk om langvarig, uforklarlig fravær fra (makt) personer som burde engasjere seg. Men her blir den rettet feil vei. I stedet for å diskutere hva som er godt nok engasjement, kunne vi diskutert hvorfor noen gir........

© iTromsø