HVA er en bronse midt i et OL der Norge vinner mer enn alle andre, og kanskje mer enn selvfølelsen vår har godt av?

Spør du Johann Andre Forfang i kveld får du et langt bedre svar enn spørsmålet:

- Det er bare en medalje, sa han, og tenkte litt før han fortsatte:

- Men det er sterk symbolikk i det.

Hvor sterk hadde TV-bildene akkurat vist. OLs nyvinning; såkalt «superlaghopp» var plutselig stoppet i snødrevet i Predazzo. De tre beste lagene stod igjen på toppen, men det var ikke rettferdig å hoppe mer.

Et raskt jurymøte, og så kom beskjeden:

Den siste omgangen ble strøket, og Norge stod igjen med bronse etter de to første omgangene.

Venninnegjengenavslører favoritten

Da gikk Johann André bort fra alt nede på sletta, mens TV-kameraene fulgte ham.

En ensom, godt voksen skihopper som forlengst har vunnet nok av store seire og flotte VM -og OL-medaljer.

Men som aldri har vunnet en medalje som har grepet ham som denne.

BAKGRUNNEN for følelsene har du kanskje lest om i Dagbladet forleden. Det sterke intervjuet der han forteller om hvor mye han savner faren sin som døde rett før OL:

- Jeg har avfunnet meg med situasjonen, fortalte Johann, og sa det som det var.

- Men jeg er mye lei meg i OL. Jeg sitter og mimrer og savner pappa. Det går ikke over. Det vil heller ikke gjøre det på lenge.

- Jeg savner deg, pappa

ALT dette slo imot ham i sekundene etter at beskjeden kom om den norske bronsen. Den medaljen han hadde lovet pappa ved sykesengen rett før Johann dro til OL.

Da var det bare å komme seg vekk. Være alene en liten........

© Dagbladet