Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hun hadde tatt fri fra jobben. Moren lå for døden, og hun ønsket bare én ting: å få være hos henne den siste tiden. Men kommunen kunne ikke gi økonomisk støtte til omsorgsoppgaven. Til slutt måtte datteren sykmelde seg for å kunne sitte ved sengekanten.

Historien er ikke unik. Den forteller noe om en utvikling vi snakker altfor lite om. Etter ti år i eldreomsorgen og psykiatrien har jeg sett hvordan stadig flere pårørende og frivillige har blitt en forutsetning for at omsorgen skal fungere. Ikke fordi de ønsker å erstatte det offentlige, men fordi de........

© Avisa Nordland