I sin omfattende rapport på nesten 700 sider går den historiske kartlegging over mer enn tusen år, begynner med Vikingtiden (900-1050) og slutter år 2010. Denne delen utgjør 180 sider.

Det er en meget grundig og solid gjennomgang der de sentrale norske historiske begivenheter og akter er presentert og vurdert.

Etter som samene ikke hadde statsdannelse, er det tynt med samisk historie, kun det som er via norsk historie, for ikke å si samisk perspektiv på for eksempel samfunnsordning og så videre.

Gjennom hele volumet og spesielt i Kommisjonens grunnsyn (side 128 ff.) er ordet kultur dominerende og ofte brukt, men ingen nærmere konkretisering av tiltak.

Man skulle forvente at ”Sannhetskommisjonen” i sin rapport (side 358 - 385) etter å ha presentert medisinalrapporten 1863-1929 (side 360 ff.) ville uttrykke det positive at sosiale forhold og gjennomsnittlig levealderen blant de siste generasjoner samer er omtrent som for landets øvrige befolkning. Men nei! En ikke-medisinsk kilde (Steen) oppgir gjennomsnitt levealder i Kautokeino i 1931-1940 til 43 år, og 1941-1950 til 38 år. Det er spebarndød som trekker tallet opp.

I dag er tallene helt andre i Norge, mens andre nordlig folk sliter. I Moskovskije Novosti (norsk utgave, 15.09.1989) står det at «den gjennomsnittlig levealderen for urbefolkningen på Tsjukokta bare er 45 år (ulykkestilfellene unntatt). Dette skyldes «dårlige boliger, dårlig ernæring og mangel på kvalifisert medisinsk hjelp. - - - [og] det høye nivået av stråleforurensning i miljøet.»

Slik var nok situasjonen også for andre, som enetser, nenetser, nganasan, jakuter, korjaker, med flere

Fylkeshelsesjefen i Murmansk «fortalte at 80 prosent av fødslene og svangerskapene i Nikel er unormale. Det er det motsatte av Norge, hvor 80 prosent er normale” og ”- menns gjennomsnittlige levealder er 50-55 år i Kola-byene.» (Aftenposten 12.10.1994)

Kommisjonen har lagt liten vekt på utviklingen av samenes levestandard, bedre helse, lengre levealder og allmenn velstandsutvikling. Rapporten er derimot krydret med negative kommentarer fra de misfornøyde.

Alt var ikke helsvart: Friplasser ved lærerseminaret i Tromsø som ble opphevet i 1904, ble igjen innført i perioden 1917-1925. Nå kom det igjen flere samisktalende lærere, men ikke mange nok.

I Lov um folkeskulen på landet (1936) heter det i paragraf 66 at «for heile skulesokna eller for einskilde........

© Altaposten