Mine foreldre bygget ikke Norge. Heller ikke jeg bygget noe i Norge, bortsett fra kanskje helt bokstavelig i to år på Mongstad.

At en rådgiver i Frp uttaler at pakistanere helst ikke burde få flere barn i Norge, må fordømmes uforbeholdent. Men responsen på debatten har også vært interessant.

De siste dagene har jeg sett utallige innlegg fra norskpakistanere som forsvarer sin plass gjennom historier om foreldre som kom til Norge med lite. De jobbet lange dager, betalte skatt, lærte seg språket, oppdro barn, og «var med på å bygge landet».

Rehan Naqvi er en norsk statsborger bosatt i London. Han arbeider internasjonalt som energirådgiver og holder jevnlig offentlige foredrag. Han har doktorgrad i energi- og prosessteknikk fra NTNU.

Jeg forstår disse innleggene godt. På mange måter er de uttrykk for verdighet og kollektivt selvforsvar. Men jeg synes også det ligger noe stille tragisk i dem.

Igjen og igjen virker innvandrere tvunget til å legge fram bevis for hvorfor de fortjener å høre til. Utdanning, skatt, bedrifter, eliteuniversiteter, hardtarbeidende foreldre og vellykkede barn. Som om menneskeverd hele tiden må forsvares gjennom produktivitet.

Samtidig synes jeg det blir feil når svaret på slike uttalelser automatisk blir:........

© Adresseavisen