I første kvartal 2026 steg leieprisene nasjonalt med 3,4 prosent, den høyeste veksten i et første kvartal siden Eiendom Norge startet sine målinger. I Trondheim var veksten 6–7 prosent i samme periode.

Umiddelbart kan man tenke at dette er godt nytt for oss som driver med boligutleie. Det er det ikke. Tvert imot! Dette bekymrer oss.

Utviklingen betyr færre boliger å velge mellom og det blir vanskeligere for leietakere å finne et sted å bo. Dette er konsekvensen av et marked i ubalanse.

Årsakene til den store veksten i leieprisene den siste tiden er sammensatte. Noe kan tilskrives høyere renter, økte byggekostnader og sterk befolkningsvekst, men utviklingen skyldes i hovedsak én tydelig trend: en svekket tilbudsside.

Stadig verre for folk som må leie

De siste årene har tusenvis av utleieboliger blitt tatt ut av markedet. Bare i Oslo har om lag 17 000 utleieboliger forsvunnet siden 2019. I Trondheim ser vi samme utvikling i mindre skala, og vi frykter at flere boliger vil forsvinne fra leiemarkedet fremover. Denne utviklingen er ikke tilfeldig. Det er et resultat av politiske valg.

Når tilbudet faller samtidig som etterspørselen øker, oppstår det en skadelig ubalanse.

Profesjonelle utleiere og privatpersoner selger unna utleieboliger fordi lønnsomheten er blitt for lav. Endrede rammebetingelser som høyere beskatning av sekundærboliger og økt eierbeskatning har gjort det vanskeligere å få regnestykket til å gå opp. Dette er en utvikling bransjen advarte mot da endringene ble innført. Nå ser vi konsekvensene.

Parallelt arbeider regjeringen med en ny husleielov, som trolig legges frem for Stortinget senere i år eller tidlig i 2027. Flere av forslagene vil etter vårt syn være prisdrivende og forsterke problemene i markedet.

Et forbud mot bindingstid kan høres forbrukervennlig ut. I praksis kan det føre til færre boliger for langtidsleie og flere over på korttidsleie. Moderat bindingstid bidrar i dag til stabile boforhold. Uten den vil uforutsigbarheten øke.

Forslaget om å øke minstetiden fra 3 til 5 år kan også få utilsiktede konsekvenser. Jo lengre minstetid, desto større risiko for utleier. Resultatet vil bli strengere selektering av leietakere og dermed vanskeligere tilgang til bolig for mange.

Verdsetter vi egentlig frivilligheten?

Velmente politiske intensjoner om å styrke leietakers trygghet og rettigheter gjennom strengere og mer rigide lovregler vil på sikt gjøre situasjonen på leiemarkedet verre for leietaker. Strammer man skruen for hardt, risikerer man å oppnå det motsatte av det man ønsker. Færre vil leie ut, og tilbudet i markedet vil reduseres ytterligere.

Den utviklingen vi nå er vitne til er ikke bærekraftig. Et leiemarked i ubalanse rammer de som står uten bolig aller hardest.

Løsningen ligger i politiske valg. En skattepolitikk som gjør det mulig å drive lønnsom utleie, kombinert med et regelverk som balanserer hensynet til leietaker og utleier, er avgjørende for å få markedet tilbake i balanse.

Hvis ikke risikerer vi at sykdomstegnene vi nå ser, utvikler seg til en varig krise i leiemarkedet.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!

© Adresseavisen