Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ikke siden 2016 har flere søkt asyl i Europa. Norge må være forberedt på å håndtere en ny massiv flyktningbølge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen flere steder i verden, klimaendringer, mangel på framtidstro i eget hjemland og ønsket om en bedre framtid gjør at veldig mange igjen er på flukt. Ifølge EUs asylbyrå, søkte nesten én million mennesker asyl i Europa i 2022. Dette er en økning på 50 prosent fra året før, og det høyeste antallet vi har sett siden 2016.
I vårt eget nærområde har Russlands angrepskrig mot Ukraina ført millioner av mennesker ut på flukt. Nærmere 70.000 har flyktet til Norge. Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. På toppen av dette kommer altså et økende migrasjonspress mot Europas yttergrense.
Er Norge og Støre-regjeringen forberedt? Svaret på det er dessverre nei.
Lite bærekraftig
Mens både EU og nabolandene våre nå har migrasjon på toppen av sin politiske agenda, er debatten om håndteringen av en ny flyktningkrise nesten ikke-eksisterende i norsk politikk. Samtidig er det veldig interessant å observere holdningsendringene i våre naboland. Sverige og Tyskland var blant de europeiske nasjonene som ved forrige flyktningkrise var villige til å ta imot mange. Denne viljen er mer eller mindre forduftet i dag.
De som virkelig fikk kjenne flyktningkrisen i 2015 og 2016 på kroppen, er nå veldig bekymret for en ny. En ny migrasjonsstrøm vil i mye større grad møte stengte grenser i Europa. Migrantene blir skadelidende. Enkelte aktivister, venstresidepolitikere og organisasjoner tar stadig til orde for at Norge skal hente så mange som mulig til Norge. Det er en veldig lite bærekraftig innstilling. Norges mottakskapasitet er allerede svært presset på grunn av høye ankomster fra Ukraina. Vi kan ikke ta imot flere enn vi kan integrere på en god måte.
Det er viktig at vi forebygger ukontrollert migrasjon til Norge og til Europa. Rask, ukontrollert migrasjon som går ut over vår kapasitet til mottak og integrering kan bidra til å svekke viljen til å hjelpe, skape uro i befolkningen og svekke tilliten i samfunnet. Norge trenger en plan.
Være forberedt
Høyre har derfor nå invitert hele Stortinget til samtaler og debatt om et bredt asylforlik. Det handler om å ha konkrete planer før krisen er et faktum, og det er nødvendig å vurdere strengere tiltak som gjør Norge mindre attraktivt flykte til.
Høyre har derfor bedt regjeringen utrede mulige innstramminger. Vårt utgangspunkt er at det kan være nødvendig å både gjøre innstramminger i adgangen til familiegjenforening, etablere asylmottak i nærområdene til landene mennesker flykter fra og ikke minst koble Norge tettere på samarbeidet om grensekontroll i Europa.
Over 100 millioner mennesker er i dag på flukt i verden. Mange dør på veien i et system der mange betaler i dyre dommer til menneskesmuglere. Å ta imot noen tusen flere flyktninger til Norge løser ikke verdens migrasjonsproblemer.
Når regjeringen ikke er innstilt på å forberede Norge, tar Høyre gjerne ansvaret.
Les også
Frps salg av Norge er uaktuelt
Les også
Den lange dugnaden
Les også
Stopp krigen, ikkje kreativiteten
Les også
«Flyktningeslusen» Surnadal
Ikke siden 2016 har flere søkt asyl i Europa. Norge må være forberedt på å håndtere en ny massiv flyktningbølge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen flere steder i verden, klimaendringer, mangel på framtidstro i eget hjemland og ønsket om en bedre framtid gjør at veldig mange igjen er på flukt. Ifølge EUs asylbyrå, søkte nesten én million mennesker asyl i Europa i 2022. Dette er en økning på 50 prosent fra året før, og det høyeste antallet vi har sett siden 2016.
I vårt eget nærområde har Russlands angrepskrig mot Ukraina ført millioner av mennesker ut på flukt. Nærmere 70.000 har flyktet til Norge. Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. På toppen av dette kommer altså et økende migrasjonspress mot Europas yttergrense.
Er Norge og Støre-regjeringen forberedt? Svaret på det er dessverre nei.
Mens både EU og nabolandene våre nå har migrasjon på toppen av sin politiske agenda, er debatten om håndteringen av en ny flyktningkrise nesten ikke-eksisterende i norsk politikk. Samtidig er det veldig interessant å observere holdningsendringene i våre naboland. Sverige og Tyskland var blant de europeiske nasjonene som ved forrige flyktningkrise var villige til å ta imot mange. Denne viljen er mer eller mindre forduftet i dag.
De som virkelig fikk kjenne flyktningkrisen i 2015 og 2016 på kroppen, er nå veldig bekymret for en ny. En ny migrasjonsstrøm vil i mye større grad møte stengte grenser i Europa. Migrantene blir skadelidende. Enkelte aktivister, venstresidepolitikere og organisasjoner tar stadig til orde for at Norge skal hente så mange som mulig til Norge. Det er en veldig lite bærekraftig innstilling. Norges mottakskapasitet er allerede svært presset på grunn av høye ankomster fra Ukraina. Vi kan ikke ta imot flere enn vi kan integrere på en god måte.
Det er viktig at vi forebygger ukontrollert migrasjon til Norge og til Europa. Rask, ukontrollert migrasjon som går ut over vår kapasitet til mottak og integrering kan bidra til å svekke viljen til å hjelpe, skape uro i befolkningen og svekke tilliten i samfunnet. Norge trenger en plan.
Høyre har derfor nå invitert hele Stortinget til samtaler og debatt om et bredt asylforlik. Det handler om å ha konkrete planer før krisen er et faktum, og det er nødvendig å vurdere strengere tiltak som gjør Norge mindre attraktivt flykte til.
Høyre har derfor bedt regjeringen utrede mulige innstramminger. Vårt utgangspunkt er at det kan være nødvendig å både gjøre innstramminger i adgangen til familiegjenforening, etablere asylmottak i nærområdene til landene mennesker flykter fra og ikke minst koble Norge tettere på samarbeidet om grensekontroll i Europa.
Over 100 millioner mennesker er i dag på flukt i verden. Mange dør på veien i et system der mange betaler i dyre dommer til menneskesmuglere. Å ta imot noen tusen flere flyktninger til Norge løser ikke verdens migrasjonsproblemer.
Når regjeringen ikke er innstilt på å forberede Norge, tar Høyre gjerne ansvaret.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Nå kommer flyktningene igjen til Europa
5
0
14.12.2023
Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Ikke siden 2016 har flere søkt asyl i Europa. Norge må være forberedt på å håndtere en ny massiv flyktningbølge. Den sikkerhetspolitiske situasjonen flere steder i verden, klimaendringer, mangel på framtidstro i eget hjemland og ønsket om en bedre framtid gjør at veldig mange igjen er på flukt. Ifølge EUs asylbyrå, søkte nesten én million mennesker asyl i Europa i 2022. Dette er en økning på 50 prosent fra året før, og det høyeste antallet vi har sett siden 2016.
I vårt eget nærområde har Russlands angrepskrig mot Ukraina ført millioner av mennesker ut på flukt. Nærmere 70.000 har flyktet til Norge. Europa opplever den største flyktningkrisen siden andre verdenskrig. På toppen av dette kommer altså et økende migrasjonspress mot Europas yttergrense.
Er Norge og Støre-regjeringen forberedt? Svaret på det er dessverre nei.
Lite bærekraftig
Mens både EU og nabolandene våre nå har migrasjon på toppen av sin politiske agenda, er debatten om håndteringen av en ny flyktningkrise nesten ikke-eksisterende i norsk politikk. Samtidig er det veldig interessant å observere holdningsendringene i våre naboland. Sverige og Tyskland var blant de europeiske nasjonene som ved forrige flyktningkrise var villige til å ta imot mange. Denne viljen er mer eller mindre forduftet i dag.
De som virkelig fikk kjenne flyktningkrisen i 2015 og 2016 på kroppen, er nå veldig bekymret for en ny. En ny migrasjonsstrøm vil i mye større grad møte stengte grenser i Europa. Migrantene blir skadelidende. Enkelte........
© Tidens Krav
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
