ARAMS VERDEN
Da jeg fikk beskjeden ble det et av de øyeblikkene der verden stoppet opp i en liten periode. For meg var det en selvfølge snart å se Kristian igjen, og faktisk antok jeg at denne helgen var neste gang jeg skulle treffe ham og mange andre gode kamerater på fylkesårsmøtet vårt. Slik ble det altså ikke, fordi livets største selvfølge – nemlig det å leve, plutselig ikke lenger var noen selvfølge.
Litt naivt å tenke at folk kommer til å leve evig, tenker du kanskje, men det er jo naturligvis ikke slik at jeg aktivt tenker at folk skal leve evig. Likevel blir det hva som er naturlig å legge til grunn, særlig med en fyr som Kristian var det vanskelig å tenke noe annet. Han var alltid(!) på arrangementer han hadde anledning til å delta på. Etter hvert ble det derfor naturlig bare å regne med å se ham med jevne mellomrom.
Når han nå plutselig er borte blir det en tydelig påminnelse om at vi også skal bort, både du og jeg. Det er på dager som denne at jeg minnes om at uansett hvor spesielle vi mennesker er, så er vi så lite spesielle på samme tid. De fleste av oss skal leve i et visst antall år – gjerne mellom 60 og 95, og gjerne ha noen rutiner og forpliktelser oppigjennom, som f.eks. skole, jobb, oppdragelse av barn osv. Så gjenstår en viss andel av tiden, som skal fordeles til alt vi liker å gjøre, og som litt for ofte går til Netflix, Facebook og andre lignende greier.
Kristian brukte derimot sin fritid til virkelig å stå på for det han trodde på, noen ganger fikk han det som han ville – andre ganger ikke, men det sto aldri på kampviljen.
Jeg håper derfor på å ta med meg hans kampånd og gode humør videre i alt jeg gjør, enten det er politisk eller ei.
Da jeg fikk beskjeden ble det et av de øyeblikkene der verden stoppet opp i en liten periode. For meg var det en selvfølge snart å se Kristian igjen, og faktisk antok jeg at denne helgen var neste gang jeg skulle treffe ham og mange andre gode kamerater på fylkesårsmøtet vårt. Slik ble det altså ikke, fordi livets største selvfølge – nemlig det å leve, plutselig ikke lenger var noen selvfølge.
Litt naivt å tenke at folk kommer til å leve evig, tenker du kanskje, men det er jo naturligvis ikke slik at jeg aktivt tenker at folk skal leve evig. Likevel blir det hva som er naturlig å legge til grunn, særlig med en fyr som Kristian var det vanskelig å tenke noe annet. Han var alltid(!) på arrangementer han hadde anledning til å delta på. Etter hvert ble det derfor naturlig bare å regne med å se ham med jevne mellomrom.
Når han nå plutselig er borte blir det en tydelig påminnelse om at vi også skal bort, både du og jeg. Det er på dager som denne at jeg minnes om at uansett hvor spesielle vi mennesker er, så er vi så lite spesielle på samme tid. De fleste av oss skal leve i et visst antall år – gjerne mellom 60 og 95, og gjerne ha noen rutiner og forpliktelser oppigjennom, som f.eks. skole, jobb, oppdragelse av barn osv. Så gjenstår en viss andel av tiden, som skal fordeles til alt vi liker å gjøre, og som litt for ofte går til Netflix, Facebook og andre lignende greier.
Kristian brukte derimot sin fritid til virkelig å stå på for det han trodde på, noen ganger fikk han det som han ville – andre ganger ikke, men det sto aldri på kampviljen.
Jeg håper derfor på å ta med meg hans kampånd og gode humør videre i alt jeg gjør, enten det er politisk eller ei.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
Når livets største selvfølge brått forsvinner
9
0
23.02.2024
ARAMS VERDEN
Da jeg fikk beskjeden ble det et av de øyeblikkene der verden stoppet opp i en liten periode. For meg var det en selvfølge snart å se Kristian igjen, og faktisk antok jeg at denne helgen var neste gang jeg skulle treffe ham og mange andre gode kamerater på fylkesårsmøtet vårt. Slik ble det altså ikke, fordi livets største selvfølge – nemlig det å leve, plutselig ikke lenger var noen selvfølge.
Litt naivt å tenke at folk kommer til å leve evig, tenker du kanskje, men det er jo naturligvis ikke slik at jeg aktivt tenker at folk skal leve evig. Likevel blir det hva som er naturlig å legge til grunn, særlig med en fyr som Kristian var det vanskelig å tenke noe annet. Han var alltid(!) på arrangementer han hadde anledning til å delta på. Etter hvert ble det derfor naturlig bare å regne med å se ham med jevne mellomrom.
Når han nå........
© Tønsbergs Blad
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
