Strøm er altså ikke en vare, på linje med pizza, bananer, biler eller sydenreiser. Slike tiltak kan vi velge bort, men det kan vi ikke med strøm. Strøm er infrastruktur som vi alle er avhengig av, og bør derfor prises ut fra hva det koster å produseres den. Dette var grunnlaget for den sosialdemokratiske energipolitikken som ble ført i etterkrigsårene og frem til midten av 1980-tallet. I dag er situasjonen snudd om, og strømmen prises ut fra hva kraftselskapene kan oppnå av priser som att på til blir fastsatt i andre land. Dette er en del av problemområdene som politikerne strides om i dag.
I dag er situasjonen den at statsminister Jonas Gahr Støre har klart kunststykket med å lage kraftkrise i et land som har stort kraftoverskudd. Hensikten med kraftoverskuddet er å gjøre strøm til en salgsvare som skal kunne selges fritt på EUs åpne strømmarked.
Strøm er ikke en hvilken som helst vare, men er en innsatsfaktor på samme måte som vei, vann og avløp. Det samme kan sies om helse.
Strøm er ikke en hvilken som helst vare, men er en innsatsfaktor på samme måte som vei, vann og avløp. Det samme kan sies om helse.
I september 2021 vedtok Frankrike, som er medlem av EU og Acer, forordninger som tillater myndighetene å regulere markedene for strøm og gass. Frankrike renasjonaliserte strømselskapet Électricité de France (EdF), som er et selskap som er opprettet for å forsyne husholdninger og næringsliv med sikker og rimelig kraft, og ikke for å maksimere fortjenester. EdF og private leverandører er dermed forpliktet til å prioritere innenlandske kunder og selv bære eventuelle tap i forhold til eksportpriser. I praksis er dette en hindring for strømeksport, og et brudd med prinsippene for EUs energiunion. At verken Støre eller Aasland ennå ikke har kommentert denne saken er oppsiktsvekkende. Dette kan, langt på vei tyde på at Støre-regjeringa er handlingslammet.
Renasjonaliseringen av EdF viser klart og tydelig at franske myndigheter anser de høye energiprisene som langsiktige problemer som best kan løses ved strukturelle inngrep og statlig medvirkning. Frankrike ville på den måten unngå kortsiktige, sosialpolitisk motiverte tiltak innenfor et åpent energimarked. Frankrikes løsning går altså på tvers av EUs prinsipper om fri flyt av strøm dit prisene er høyest, og den viser samtidig at EUs energipolitikk ikke fungerer i en krisesituasjon. Det kritiske spørsmålet er hvorfor Norge, som er et EFTA-land ikke vil regulere strømmarkedet slik EU-landet Frankrike har gjort. Acer er ikke til hinder for at en slik regulering kan gjennomføres. Hindringen heter Jonas Gahr Støre, slik professor emeritus, ved Handelshøyskolen BI, Øystein Noreng, uttrykker det i Nettavisen 06.11.2023.
Frankrike har altså valgt å løse strømpolitikken med strukturelle grep og statlig medvirkning, og samtidig gå på tvers av EUs prinsipper om fri flyt av strøm dit prisene er høyest. Samtidig har statsminister Jonas Gahr Støre og olje- og energiminister Terje Aasland valgt å gå i en markedsliberalistisk retning i kraftpolitikken.
Foretaksmodellens utgangspunkt er at det meste skal kunne telles, måles og fokus er samtidig flyttet til at bedriftsøkonomisk lønnsomhet blir prioritert foran helsefaglig og samfunnsøkonomisk ansvarlighet.
I helse- og omsorgsminister Kjerkhols verden omtales pasienter som kunder. Torben Wisborg, overlege, professor, ved Hammerfest sykehus, derimot er klokkeklar på at pasienter ikke er kunder. De er medmennesker som har behov for medisinske tjenester som samfunnet tilbyr til de av oss som blir syk eller har behov for helsemessige tjenester. Dette tilbudet er uten hensyn til alder, kjønn, inntekt, eller bosted.
Kunder derimot, er mennesker som velger hvor, når og ikke minst hva man bruker sine penger på. Å omtale pasienter som kunder fører til et klassedelt helsevesen, der de med god råd og helseforsikring kan kjøpe seg frem i køen, og resten må vente i et presset offentlig helsevesen.
I hele Støres periode som partileder bekrefter han både i stil og politisk substans at han mangler en identifisering med arbeiderbevegelsens historie og ideologi. At Støre valgte å gå i en markedsliberalistisk retning, ikke bare i kraftpolitikken, men innenfor de fleste politikkområder er i seg selv en dokumentasjon på det. Så kan man jo spørre hvorfor skulle venstreorienterte, progressive velgere stemmer på et parti som nærmest totalt mangler de mest grunnleggende, institusjonelle og verdimessige røtter av sosialdemokratiet?
Ideologi er derfor en helt essensiell del av alternative samfunnsformasjoner. Når man både neglisjerer og nedgraderer det ideologiske arbeidet, så fjerner man gradvis ideologiens evne til å omdefinere menneskelige forhold. Etter min vurdering har Jonas Gahr Støre vært en slik kritisk leder når han har neglisjert og nedgradert det ideologiske arbeidet. Han har verken i stil eller innhold visst de egenskapene som kreves for å gjennomføre en kreativ og progressiv partiledelse. Det er denne mangelfulle verdimessige forankring i ideologi som har lidd mest under Jonas Gahr Støres lederskap.
Arbeiderpartiets dramatiske tilbakegang kan, dersom vi forholder oss til professor emeritus, William M. Lafferty, forklares enklest med ett navn; Jonas Gahr Støre, og ett begrep; Ideologi.
Nødvendig med strøm som infrastruktur
7
0
24.11.2023
Strøm er altså ikke en vare, på linje med pizza, bananer, biler eller sydenreiser. Slike tiltak kan vi velge bort, men det kan vi ikke med strøm. Strøm er infrastruktur som vi alle er avhengig av, og bør derfor prises ut fra hva det koster å produseres den. Dette var grunnlaget for den sosialdemokratiske energipolitikken som ble ført i etterkrigsårene og frem til midten av 1980-tallet. I dag er situasjonen snudd om, og strømmen prises ut fra hva kraftselskapene kan oppnå av priser som att på til blir fastsatt i andre land. Dette er en del av problemområdene som politikerne strides om i dag.
I dag er situasjonen den at statsminister Jonas Gahr Støre har klart kunststykket med å lage kraftkrise i et land som har stort kraftoverskudd. Hensikten med kraftoverskuddet er å gjøre strøm til en salgsvare som skal kunne selges fritt på EUs åpne strømmarked.
Strøm er ikke en hvilken som helst vare, men er en innsatsfaktor på samme måte som vei, vann og avløp. Det samme kan sies om helse.
Strøm er ikke en hvilken som helst vare, men er en innsatsfaktor på samme måte som vei, vann og avløp. Det samme kan sies om helse.
I september 2021 vedtok Frankrike, som er medlem av EU og Acer, forordninger som tillater myndighetene å regulere markedene for strøm og gass. Frankrike renasjonaliserte........
© Ságat
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
