I dette innlegget tar jeg for meg prosedyrene for konsultasjonsplikten. Til påstanden om «manglende konsekvensutredninger» er det å si at riksmyndighetene aldri har utredet konsekvensene for storsamfunnet, inklusive ikke-samer og samer som ikke driver med rein, av de mange samepolitiske tiltak som myndighetene har vedtatt og fått gjennomført. Det har samelandsideologene i Sametinget all grunn til å være glade og takknemlig for.

I Kongelig resolusjon av 28.06.2005 om «Prosedyrer for konsultasjoner med Sametinget» fremgår det at konsultasjonsplikten er nedfelt i artikkel 6 i ILO-konvensjon 169. Det heter blant annet i resolusjonens pkt. 2 «Innholdet i konsultasjonsplikten»:

«ILOs styre har lagt til grunn at det må̊ etableres en genuin dialog mellom begge parter som karakteriseres av gjensidig respekt, god tro og et oppriktig ønske om å oppnå̊ enighet».

«Genuin dialog mellom begge parter» betyr i samelandsideologenes verden at «urfolk står fritt til å gi sitt forhåndsinformerte samtykke til aktiviteter (..). Eller man skal ha rett til å la være å samtykke.» (tidligere visepresident i Sametinget, ekspertmedlem i FN-organet for arktisk urfolksrettigheter, Laila Susanne Vars).

Etter 2013 er Vars-linjen i økende grad blitt praksis i politikken. I Stortinget ligger nu et forslag om å nedfelle «prinsippet om fritt forhåndssamtykke» i norsk lov. Lovfestes fritt forhåndssamtykke, feies all tvil til side. Demokratisk folkevalgte organer vil være sjakk matt før konsultasjonsmøtene settes/forhandlingene starter.

I punkt 4 konsultasjonsprosedyrene står det «Konsultasjonsprosessen bør ikke avsluttes så lenge Sametinget og Staten antar det er mulig å oppnå̊........

© Ságat