Silje Karine Muotka er rangert som medlem nr 2 i den nasjonale komiteen, etter stortingspresident Masud Gharahkhani.

Muotka er altså en del av jubileumskomiteen for nasjonaljubileet. Hvorfor? Det faktum at NSRs øyne i årevis har vært rettet mot «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år», er trolig en sentral del av forklaringen.

Etnonasjonalistene har nemlig siden århundreskiftet jobbet for å få på plass en politisk-administrativ struktur for Jagland-regjeringens visjon av 1997 om territoriet til to folk, omfattende ca 40 % av Norges fastlandsområde med havområdet utenfor; – «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», proklamerte Jagland-regjeringen da.

Samme år fremmet regjeringen, og Stortinget vedtok enstemmig, uten debatt, at også oldeforeldre skal telle med ved innmelding i Sametingets valgmanntall. Stortinget la dermed et universalverktøy i hendene på etnonasjonalistene i arbeidet med makterobring og uttalt institusjonalisering av et etnokrati på Nordkalotten, som formål; – visjonen om et etnokratisk parallellsamfunnet, nasjonen Sápmi.

Bondevik II-regjeringen ville ikke være dårligere. Den trådte hjelpende til og la nok et universalverktøy i etnonasjonalistenes verktøykasse; – konsultasjonsavtalen med «Sametingets planverk 1998-2001» som bærebjelke og bindende pakt: «Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (...) Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. (....). Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig».

Dynamikken i politikk klargjorde etter hvert: «Sametinget har en helt spesiell oppgave: Sametinget representerer et folk – samene – Norges urfolk. Sametinget skal målbære det samiske folkets stemme», var regjeringen Solbergs beskjed til det norske folk 11. oktober 2017. Og nok en gang, samme år, denne gangen i en stortingsmelding, ble allmennheten gjort kjent med at innbyggerne fra Hedmark til russergrensen oppholdt seg på samisk territorium i den norske delen av nasjonen Sápmi. (Meld. St 19 (2016–2017) «Opplev Norge – unikt og eventyrlig»).

Silje Karine Muotka skriver og taler om at Sápmi og Norge må samarbeide. Muotka er det eneste komitémedlemmet med adresse nord for Trondheim. Arrangøren av nasjonaljubileet har overlatt til sametingspresidenten å bidra til at det historiske tusenårs perspektivet nordenfjells, blir ivaretatt. Det er spesielt.

Kanskje uten å være klar over NSRs egentlige interesse for år 2030, har Solberg-Høyre i den såkalte samepolitikken forpliktet seg programmessig til nettopp år 2030. Den 17. oktober 2011 sier sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) til NRK Sápmi at hun er glad for at Høyre i «sitt valgprogram har forsikret at Høyre vil mot 2030 bidra til å videreutvikle Sametingets virksomhet» (!!), og at hun stoler «på at Høyre sentralt holder stø kurs i samepolitikken. Hittil har det ikke vært noen grunn til å tvile på det».

Men det er mere å glede seg over for Aili Keskitalo: «Mis lea jáhkku Sápmái», oversatt fra det autoritative Sápmi-språket nordsamisk, til norsk: «Vi tror på Sápmi», Solberg-Høyres program for nordområdene.

Den 27. november 2020 sa Erna Solberg, da hun la frem nordområdemeldingen: «Det samiske skal vektlegges i hele det norske samfunnet». Hun fremmet og fikk vedtatt nye konsultasjonsbestemmelser i sameloven. Fra 1. juli 2021 gjelder konsultasjonsplikten i «samesaker» hele landet, altså ikke bare i samiske områder.

Dette har selvsagt sametingspresident Silje Karine Muotka fått med seg. Jeg regner med at komitémedlem Muotka vil minne jubileumskomiteen om alt dette, blant annet som et utgangspunkt for krav om sametingsrådets posisjon og rolle i planlegging og gjennomføring av nasjonaljubileet 2030.

Muotka posisjonerer NSR i arbeidet til den nasjonale komiteen for nasjonaljubileet. Til dette får hun drahjelp av nok en statsminister; – av Jonas Gahr Støre, som i sin hilsningstale den 8. mars i år til plenumsmøte i Sametinget, smigret sametingspolitikerne med en historiefortelling langt på siden av virkeligheten, for å si det meget forsiktig:

«Men samenes historie, som urfolk, går lenger tilbake. Den har vart lenger. Dere var her for lenge, lenge siden. Lenge før grenser, før stater, før statsinstitusjoner, før skrevne lover. Samene oppdaget ressursene i naturen, på land, i elvene og i sjøen, hvordan de kunne utnyttes og bevares. Dere samlet kunnskap, fra det å leve av naturen, som dere delte med oss, det norske fellesskapet.»

Sametingets involvering i kulturprosjektet «Bodø2024 European Capital of Culture» tullet på seg fra tilnærmet ingen ting i starten til etter hvert bestemmende innflytelse, styring og kontroll med utvikling av det europeiske kulturprosjektet og med NSR på alle sider av bordene.

QOSHE - Nasjonaljubileet 2030 og NSRs rolle - Karl-Wilhelm Sirkka
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Nasjonaljubileet 2030 og NSRs rolle

9 0
01.12.2023

Silje Karine Muotka er rangert som medlem nr 2 i den nasjonale komiteen, etter stortingspresident Masud Gharahkhani.

Muotka er altså en del av jubileumskomiteen for nasjonaljubileet. Hvorfor? Det faktum at NSRs øyne i årevis har vært rettet mot «Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år», er trolig en sentral del av forklaringen.

Etnonasjonalistene har nemlig siden århundreskiftet jobbet for å få på plass en politisk-administrativ struktur for Jagland-regjeringens visjon av 1997 om territoriet til to folk, omfattende ca 40 % av Norges fastlandsområde med havområdet utenfor; – «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer», proklamerte Jagland-regjeringen da.

Samme år fremmet regjeringen, og Stortinget vedtok enstemmig, uten debatt, at også oldeforeldre skal telle med ved innmelding i Sametingets valgmanntall. Stortinget la dermed et universalverktøy i hendene på etnonasjonalistene i arbeidet med makterobring og uttalt institusjonalisering av et etnokrati på Nordkalotten, som formål; – visjonen om et etnokratisk parallellsamfunnet, nasjonen Sápmi.

Bondevik II-regjeringen ville ikke være dårligere. Den trådte hjelpende til og la nok et universalverktøy i........

© Ságat


Get it on Google Play