Når verden brenner, tikker pengene inn

La oss være ærlige: andre lands kriser fyller våre lommebøker.

Demonstranter satte fyr på en plakat med et bilde av USAs president Donald Trump under en protest mot Israel og de amerikanske angrepene på Iran, etter drapet på Irans øverste leder ayatolla Ali Khamenei, utenfor det israelske konsulatet i Istanbul i Tyrkia, 1. mars 2026.

Når verden brenner, tikker det inn penger i Norge.

Hver gang det smeller i Midtøsten og oljeprisen skyter fart, løftes Oslo Børs. Tankaksjer stiger. Oljegigantene tjener mer. Staten får større inntekter.

Dette er ikke tilfeldig. Når det oppstår krig eller alvorlig uro i områder som er viktige for olje og gass, reagerer markedene nesten umiddelbart. Mekanismen er ganske enkel:

Oljeprisen stiger – fordi markedet frykter mangel.

Les også Krigen i Iran: – Regimeendring er ønsketenking

Verdens viktigste flaskehals

Hvis det er fare for at produksjon stopper opp, eller at transport gjennom viktige flaskehalser som Hormuz forstyrres, skyter prisen opp med én gang. Selv før noe faktisk stanser, stiger prisen fordi kjøpere vil sikre seg tilgang.

Hormuzstredet er et smalt havområde mellom Iran og Oman som forbinder Persiabukta med resten av verden. Rundt 30 prosent av all olje som fraktes sjøveien passerer der. Det gjør området til en av verdens viktigste flaskehalser for energi.

Selv en forstyrrelse på én til to uker kan skape store ringvirkninger. Tankskip hoper seg opp, ruter må legges om, og det oppstår et logistisk etterslep som det tar tid å hente inn igjen.

Det finnes noe alternativ kapasitet i regionen, men den er begrenset. Selv med........

© NRK