Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Drammens Tidende): Det jeg trengte av kundesenteret til Brakar var en forklaring, mer engasjement og litt trøst. Og et smil.

Jeg er så forbanna på Brakar.

På busser som kommer for sent, busser fulle som sild i tønne, ruter som blir lagt ned, turer med hjertet i halsen, sjåfører som ikke er der når de skal, dårlig service – i det hele tatt – på arrogansen.

Det er sånn jeg opplever det.

Holdeplassen min er av- og påstigning for elever til videregående skole. Bussen mot byen er alltid for sen. Kanskje til å forstå – eller ikke – når det tyter ut og «dyttes» inn ungdom av ukjent antall i et tempo det ikke er lett å beregne.

Men – jeg sto der tre ganger i romjula. Da var det ikke en eneste skoleelev. Likevel var bussen for sen. Med noen minutter. Hver gang. Og det irriterte. Hver gang.

Må det være sånn?

Det er sikkert lov med ståplasser på bussen – eller ikke – men god service og særlig trafikksikkert er det neppe.

Altfor ofte står vi der og svaier, mens vi prøver unngå å følge med på Reels hos medpassasjerene. Ikke........

© Nettavisen