Lily Bandehy
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
0700. Jeg mener ikke James Bond, men klokka 07.00 i forrige uke. Da startet marerittet for meg, en eldre, enslig kvinne.
Jeg holder meg for venstre øyet, mens jeg ser på arket med navn på øyespesialister på bordet. Jeg drikker te og venter på at klokka skal bli åtte. Da kan jeg begynne å ringe telefonnumrene på lista som jeg fikk på legevakten den natten. Det er sannsynligvis netthinneløsning, sa de.
Jeg tenker forbannet: Du som vil gjøre meg blind, kunne vel gitt meg en mann først!
Lily Bandehy kom til Norge fra Iran i 1988 som politisk flyktning. Bandehy er forfatter og foredragsholder, og er særlig opptatt av temaer som ytringsfrihet og religion. Bandehy har vært med på grunnlegge LIM (Likestilling, integrering og mangfold) og Ex-Muslims of Norway.
Hjertet slår fort og blodtrykket er høyt. Tårene presser på mens jeg ser på telefonlista.
Jeg ringer flere steder og havner på Volvat, som koster skjorta. Men det var øyet som var i fare, ikke prostata eller eggstokker som tåler å stå i offentlig kø. Hver krone er verdt det. Og det selv om jeg er i gruppa «vanlige folk». Det er bare å forberede seg på en måned på tomatsuppe, og med egg på lørdagen. Men taxiregningen kuttet i budsjettet til egg. Det blir en slankekur. Det er ikke helt som å være politiker og ha pendlerbolig, helseforsikring og taleskriver.
Men tilbake til mannen. Dette var dagen da jeg ønsket meg en mann. Både en som kunne holde meg kjærlig, kysse meg på halsen og si: «Ikke gråt, det ordner seg, vi to er sammen». Og en å dele regningene med.
En glippe i gardinene slipper en solstråle gjennom. Og jeg tenker på at livet består av mange deler: Sorger og gleder. Jeg har fått så mye. Jeg har vært student, mor, kone, flyktning og har opplevd både fattigdom og nød. Og man kan ikke få alt. Men nå er jeg her. Jeg kan ikke sitte å gråte. Jeg tenker: Soverommet er mørk og gardinene er nede, men en glippe slipper en solstråle gjennom.
Jeg har noen tips til deg som er enslig og har middels til dårlig økonomi, om hvordan leve et godt liv.
Uansett hvor alene du er i verden, så ta deg en dusj og kle deg i glade farger. Litt parfyme, som om du skal få besøk. Se deg i speilet og smil. Du skal leve livet ditt.
Ring en venninne. Snakk med en nabo. Si «ha en fin dag» og send et hjerte på SMS. Du får alltid noe tilbake.
Kjøp blomster til deg selv og lag et måltid mens du hører på en glad sang. En klassiker som minner deg om den første dansen eller det første kysset.
Tenk på de som har vært glade i deg, som for eksempel barn og barnebarn. Det gjør deg glad.
Ønsk deg kinobilletter og opplevelser til bursdager i stedet for slikt som går rett til Frelsesarmeens butikk. Du har nok krus, og for mange konfekter i vår alder er tross alt ikke så bra.
Ta deg selv med på kino og teater – alene – iblant. Nyt det. Flørt med menn som forsøker å flørte med deg mens kona er på toalettet. Kos deg alene.
Husk at venner er som å ha blomster i huset. De er ikke forpliktet til å være din venn og må stelles. Du må bry deg om dem, le med dem og være i godt humør. En gråtekone er ikke mye å samle på.
Sørg for å ha gode mannlige venner. De har behov for kvinnelige venner og de mannlige instinktene gjør at de vil stille opp for deg og hjelpe deg med praktiske ting. De byr ofte på bedre samtaler enn det dine søstre kan. Du må likevel gi tilbake. De setter pris på felles måltider og vil så å si alltid ta med en flaske vin.
Mange tror man mister seksualiteten når man blir eldre. Det er ikke riktig. Selv om ryggen verker og øynene forråder deg, har du fortsatt følelser. Er du kvinne, bør du ha en «massasjestav». Den er lett og ta fram og snorker ikke. Bare sørg for å ha den et sted hvor ditt barnebarn på fire ikke kan finne det. Det er ikke så lett å forklare dem hva farmor bruker den til.
Ikke dvel ved vonde ting i fortiden, de valgene du tok eller hva som kan skje.
Ikke glem de små, grå kjedelige tingene som utgjør livet. Å kunne lukte på blomster, høre en fugl, å bøye seg for å plukke en hvitveis, spise is og ta på seg sokkene selv. Når du begynner å miste muligheten til å gjøre alt dette, forstår du at du ikke har nytt livet til det fulle.
Da jeg fylte 73 år forsto jeg at det å kunne knyte skoene og si hei til naboen var selve livet. Ja, livet er å knyte skoene, ta på jakka, hils på naboen og si god dag til en forbigående.
Det er ingen katastrofe å være alene og opp i alderen.
Til slutt: Livet er verd å leve med eller uten den andre. Husk på de dagene da du var forelsket og dagene du ble elsket av andre. I dag må du elske deg selv.Og husk at livet er verdt å leve uten den andre. Mannen. Men det betyr ikke at jeg ikke vil nyte synet av agent 007 eller Sean Connery. Man må holde døra åpen og sørge for en ekstra tallerken!
Ikke tenk mye på den vonde fortiden, på hva andre har sagt, på dine valg og ikke tenk på «hvis».
Hvis og hvis ødelegger for deg. Det finnes ikke hvis. Det er. Nyt det mens du kan.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Andrew Mitrovica
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
