Inga Bejer Engh, barneombud

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

(Bergensavisen): Barn og ungefølger trofast favorittene sine på sosiale medier. Hvis du vil ha mer eller mindre kvalitetssikrede råd om trening, kosthold, helse og kosmetikk, er det bare å «skrolle».

Unge bruker digitale tjenester til positive ting som læring, underholdning og for å holde kontakt med venner. Samtidig kommer både åpen, skjult og villedende markedsføring rett inn på mobilen til en attraktiv målgruppe av barn og unge. Reklamen er ofte pakket inn i et underholdende format, og regelverket henger ikke med.

Hvor bekymret skal vi være? Og hva mener barn og unge selv?

Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!

Ungdommer Barneombudet har snakket med, sa at urealistiske kroppsidealer skaper kroppspress. De hadde mottatt reklame for fillers og kosmetiske inngrep, som de mente spilte på følelser og usikkerhet.

De mente også at det er vanskelig å vite om influensere reklamerte for produkter fordi de selv likte dem, eller bare fordi de fikk betalt. De ville også at det skulle få konsekvenser for influensere som ikke følger regelverket.

De unge pekte påat skolen er viktig for å styrke deres kunnskap om kommersielt press og påvirkning i digitale medier. De ønsket også å lære mer om kildekritikk og hvordan algoritmer fungerer, og mente at det de hadde lært om reklame kom for sent i skolegangen.

Så hva kan influensere, skolen, foreldre og myndighetene gjøre? Listen er lang, men noe av det unge sier til Barneombudet at de ønsker seg er at:

Vi er glade forat et forbud mot markedsføring av usunn mat og drikke mot barn nå er på plass, men det er ikke nok. Lovverket må gjennomgås og tilpasses dagens virkelighet.

Vi har også lenge etterlyst et nasjonalt forskningssenter for barn og digitale medier, og i desember sendte vi en ny forespørsel til Barne- og familiedepartementet om status på utredningen av et slikt senter. Vi venter spent på svar.

For myndighetene må vite mer om barn og unges liv på nett for å gjøre den digitale hverdagen tryggere. Vi må vite hvilke tiltak som virker.

Grunnlaget for en trygg digital oppvekst må være basert på kunnskap, ikke synsing.

Med ønske om et trygt og godt digitalt nytt år!