Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Den russisk-ukrainske krigen er kommet inn i en langvarig fase som stadig oftere blir kalt «utmattelseskrig». Etter at den opprinnelige planen om å erobre Kyiv raskt i 2022 mislyktes, har konflikten gradvis endret seg til en langvarig kamp mellom ressurser, politisk vilje og internasjonale allianser.

I dag kjemper ikke noen av sidene lenger så mye for å rykke fram på territorier, som for regionens strategiske fremtid og egen utholdenhet. Putin trenger ikke en seier over Ukraina som land (han erkjenner ikke at det er et land), men over den ukrainske identiteten. Hvis han får det, vil Ukraina ganske enkelt ikke eksistere mer.

Les også: Trump har tapt

Putins største problem

Den etappen av krigen vi nå er inne i, betyr for Ukraina at det er nødvendig på én gang å holde fronten, bevare støtten fra vestlige partnere og tilpasse livet internt i landet til betingelser gitt av en konstant trussel: Regelmessig bombing av fredelige byer og kritisk infrastruktur.

Likevel, til tross for at samfunnet kjenner på tretthet og økonomisk press, fortsetter den ukrainske staten å fungere, og hæren har bevart sin kampevne. Det er i seg selv en av de viktigste politiske resultatene av krigen, og det største problemet for Putin: Ukraina overgir seg ikke!

Dette året blir uansett skjellsettende – ikke bare for Ukraina, men også for verdensordenen i sin helhet.

Aldri skjedd før: Slår ut Putins bro

President Volodymyr Zelenskyj vil i sin strategi for tiden som kommer nå, satse i tre retninger. For det første – å holde frontlinjen og ikke tillate store territoriale tap. For det andre – å utvikle forsvarsindustrien inne i landet, så Ukraina blir mindre avhengig av våpenleveranser utenfra. Og for det tredje – å integrere Ukraina i europeiske og euroatlantiske strukturer for å skaffe langvarige sikkerhetsgarantier.

Samtidig endrer den ukrainske ledelsen gradvis........

© Nettavisen