Hans Geelmuyden
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Min generasjon trakk vinnerloddet. Er du født i Norge rett etter krigen har du lite å klage over.
Men hva med neste generasjon? Hva blir igjen til den?
Jeg er født i 1957, og blir 67 om noen dager. I Nav har jeg 43 års opptjening av pensjon, og har tjent mer enn 12G i hele min karriere.
Da skulle man kanskje tro at jeg får jackpot når jeg blir 67 år.
Tro om igjen.
I dag fikk jeg min første pensjonsutbetaling. Det tikket inn 21.840 kroner etter skatt på bankkontoen. Totalt mottar jeg 428.000 kroner brutto, og 262.080 netto i pensjon fra staten i 2024.
Det blir til smør på maten, men ikke mye mer.
Heldigvis så jeg dette komme.
Hans Geelmuyden er norsk samfunnsdebattant, journalist, skribent, kommentator og tidligere sjefredaktør i Morgenbladet. Han er siviløkonom fra NHH, og har bygget, ledet, eid og solgt Geelmuyden Kiese Gruppen.
Demografiske fremskrivinger var entydige allerede på åttitallet.
I 1987 var jeg invitert til TV-debatt i NRK for å diskutere de økonomiske utsiktene for min generasjon.
Jeg oppfordret til et generasjonsopprør. Slik jeg så det satt foreldregenerasjonen og karet til seg.
Min generasjon måtte betale 15 prosent rente på boliglånet, mens foreldregenerasjonen var rentenister. Etter debatten kom Jens Stoltenberg bort til meg og uttrykte støtte. Han var leder i AUF den gangen.
To år etter var jeg med å starte og eie Geelmuyden Kiese. Jeg innså at dersom jeg skulle sikre økonomisk uavhengighet som pensjonist, ville det ikke være nok å legge til side noen kroner av beskattet lønnsinntekt.
For meg var eierskap i Geelmuyden Kiese muligheten til å bygge mitt eget lille pensjonsfond, og ha det gøy mens jeg sparte. Så jeg har ingenting å klage over.
På «Politisk kvarter» på NRK onsdag morgen denne uken var på nytt generasjonskamp tema og spørsmålet om hvorvidt rike pensjonister bør betale mer skatt.
Mens andelen fattige blant eldre har stupt siden åttitallet, har andelen fattige unge mellom 18 og 25 år blitt tre ganger høyere.
Nå er 26 prosent unge i denne gruppen fattige, mens andelen fattige blant pensjonistene bare er fem prosent.
På nytt hevder noen at foreldregenerasjonen har karet til seg.
Professor Ragnar Torvik som ledet det siste skatteutvalget mener at pensjonistene i dag får en skatterabatt på 25 milliarder. Hans råd er at pensjonistene skattes hardere, og at unge får redusert skatt.
Andre mener svaret er å få flere unge inn i arbeidsmarkedet. Ane Breivik i Unge Venstre mener vi må redusere inntektsskatt, og øke skatt på bolig og arv.
Finansminister Trygve Slagsvold Vedums svar er at flere unge må jobbe og at vi må la pensjonistene få fred.
For en gangs skyld er jeg enig med Vedum.
Problemet i dag er verken at unge er grådige, eller at dagens pensjonister lever i overflod.
Problemet er at dagens velferdsstat ikke er bærekraftig.
Ved siste årsskifte var 13 prosent av befolkningen over 67 år. I 2050 er tallet 20 prosent. Dette legger et enormt press på omsorgstjenestene i kommunene.
I 1950 var det sju i yrkesaktiv alder per pensjonist. I 2050 er forholdet to til en. Utfordringen for Norge blir å øke antallet personer i yrkeslivet slik at de fremtidige pensjonsutgiftene reduseres.
En annen utfordring blir å finne ut hvordan Oljefondet skal hjelpe oss å bygge bro mellom unge og gamle. Det heter vel ikke Statens Pensjonsfond Utland for ingenting?
Jeg ønsker meg en rausere stat. Med det mener jeg en stat som forstår at pengene i fondet tilhører oss.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Ved utgangen av september i fjor var det 912.100 alderspensjonister i Norge. 156.000 av dem var minstepensjonister, og 86 prosent av denne gruppen var kvinner.
Dagens pensjonssystem er allerede svært omfordelende. Jeg mottar som nevnt 262.080 netto fra Nav i året. I 2024 mottar en enslig minstepensjonist 257.040 kroner.
Minstepensjonen er skattepliktig, men hvis du kun mottar minstepensjon vil skattefradraget sikre at du ikke skal betale skatt på pensjonen. På dette området er minstepensjonisten og jeg likestilt.
Hvis Torvik får gjennomslag for at jeg skal betale enda mer skatt på pensjonen min, sitter jeg igjen med mindre enn minstepensjonisten.
Det ville være absurd!
Men når det kommer til levealder står vi ikke likt.
Da folketrygden i Norge ble innført i 1967 var forventet levealder 72,5 år, eller 5,5 år lenger enn pensjonsalderen. I dag er tilsvarende tall 83 år, eller 15 år fra vanlig pensjonsalder på 67.
Dette er så lenge og så dyrt at staten ikke har råd.
Derfor må dagens unge stå lenger i jobb, og sannsynligvis mye lenger enn arbeidsminister Tonje Brenna foreslo før jul.
Les flere kommentarer fra Hans Geelmuyden
I en samtale bekrefter uavhengig pensjonsekspert Alexandra Plahte i Formue at det er en bevisst fordelingsprofil når det gjelder opptjening av alderspensjon i Nav. De på lavere lønnsnivåer får mer pensjon igjen for trygdeavgiften de betaler.
På den annen side er det faktisk et motsatt spleiselag når det gjelder beregning av årlig pensjon. Antatt levealder settes nemlig likt for kvinner og menn, uavhengig og bosted og yrke og inkluderer også uføre.
Ettersom akademikerne normalt lever lenger enn det som ligger inne i beregningene til Nav, får de en samlet pensjon som er høyere enn for eksempel renholderen eller industriarbeideren som lever kortere, alt annet likt.
Jeg har regnet ut at hvis jeg lever til jeg blir 87, får jeg tilbake alle pengene jeg har betalt inn i trygdeavgift. Slikt gir livet ny mening.
Dette blir min private generasjonskamp. Fra nå blir det barkebrød og blodgym!
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
