Einar Gelius, prest og forfatter

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger.

Har du vært i en begravelse eller bisettelse fra en kirke i det siste?

Sannsynligvis møtte du da noen vennlige begravelsesagenter i døra som ønsket velkommen.

Noen kirketjener eller kirkevert så du muligens ikke noe til.

Begravelsesbyråene dominerer nå de fleste kirkelige gravferder, og påvirker både seremonienes forberedelser og innhold.

Kirkens personale blir mer og mer statister i kirkens egen gravferdsseremoni.

Etter et dødsfall i familien er det ofte begravelsesbyråene som har første kontakt med de etterlatte og pårørende. I samtalen med de etterlatte er det ikke bare praktiske ting som blir diskutert – som nedlegging i kiste, transport av kiste fra dødssted til gravferdssted og papirarbeid og attester.

Byråene forteller også om selve seremoniens innhold, de tar ut salmer og musikkinnslag sammen med de etterlatte, og mange steder tar de også hånd om det som skjer ute på selve graven (senking av kiste).

Begravelsesbyråene er med andre ord i en posisjon til å påvirke de etterlatte til å ta bestemte valg når det gjelder gravferden.

Ja, byråene har i lang tid tatt avgjørelser i spørsmål som i hovedsak er en sak mellom de etterlatte og kirkens personale.

De aller fleste gravferder i Norge i dag skjer i Den norske kirkes regi.

Men utfordringen og problemet er at kirken i større og større grad lar seg styre av begravelsesbyråenes meninger og tradisjoner.

Mange etterlatte ønsker begravelsesbyråenes hjelp med alle de praktiske tingene som må ordnes etter et dødsfall.

Men jeg mener det må settes grenser for byråenes innblanding i det som helt klart er kirkens ansvar og oppgaver i forbindelse med kirkelige gravferder.

Begravelsesbyråene driver ikke med veldedighet, hvis noen tror det.

De driver business med ett mål for øye: Tjene mest mulig penger på folks sorg.

Eksempelvis må de etterlatte i dag betale store summer for begravelsesbyråenes tilstedeværelse under seremonien i kirken.

Det er egentlig kirketjeners oppgave å være til stede under seremonien – og denne tjenesten er i utgangspunktet gratis for de etterlatte.

Men fordi byråene har tatt seg til rette i kirkerommene, så må de etterlatte betale ekstra for dette.

Jeg har i lang tid følt et sterkt ubehag ved denne utviklingen, hvor kirken stilltiende har latt begravelsesbyråene ta mer og mer over styringen av kirkelige gravferder.

Det neste blir kanskje at jeg som prest blir erstattet av en begravelsesagent som holder både minneord og preken?