Anders Magnus
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
En gruppe eldre kvinner i Sveits vant nylig en sak i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), hvor de fikk medhold i at staten Sveits krenket deres rett til privat- og familieliv fordi den ikke hadde gjort nok for å minske klimautslippene.
NRKs klimaredaksjon skrev: «Eldre kvinner frykter de vil dø i hetebølger – fikk historisk seier i retten».
Også klima-aktivist Greta Thunberg er begeistret over rettens kjennelse. I følge NRK var hun i Strasbourg for å støtte saksøkerne, og sier at denne saken er «bare begynnelsen»:
«Over hele verden tar flere og flere folk sine regjeringer til retten og holder dem ansvarlige for sine handlinger,» sier Thunberg.
Men, denne dommen har absolutt ingen virkning på om det skapes nye hetebølger, eller om eldre kvinner i Sveits kommer til å dø av varme.
Det både EMD og den norske og europeiske miljøbevegelsen ikke ser ut til å forstå er at klimautslippene er globale, ikke lokale.
Selv om Sveits stanser absolutt alle klimagassutslipp, ja, om Sveits fjernes fra kloden, så får det ingen betydning for de globale utslippene av klimagasser:
Det Sveits slipper ut av klimagasser på ett år slipper Kina ut i løpet av én dag.
Mens miljøbevegelsen i Europa roter seg bort i tåpelige rettssaker uten betydning, kan kineserne le hele veien til kullkraftverkene.
La oss se på noen tall:
Kina slapp i 2022 ut 15.685.000.000 tonn klimagasser (CO₂-ekvivalenter). Det er 42.973.000 tonn hver dag. I hele året 2022 slapp Sveits ut 45.564.000 tonn.
Norge er litt «verre» enn Sveits. Vårt årlige klimagassutslipp tar det hele én og halv dag for Kina å slippe ut.
Alle verdens land må bidra til å stanse klimautslipp dersom vi skal hindre global oppvarming.
Det kan godt hende at den sveitsiske regjeringen ikke har vært flink nok til å overholde sine løfter. Men, dersom vi mener noe med å bekjempe global oppvarming må vi alle – også miljøbevegelsen – snart begynne å snakke om elefanten i rommet: Kina.
Anders Magnus har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid - og starten på Jo Bidens.
Kina spyr ut 1/3 av verdens totale klimautslipp, og utslippene øker år for år – i takt med utbyggingen av nye kullkraftverk.
Det hadde selvsagt vært strålende dersom Den europeiske menneskerettsdomstolen hadde kunnet pålegge Kina å minske klimautslippene. Men siden det ikke går, angriper man i stedet vesle Sveits. Med et domstol-vedtak som sikkert føles som en seier for de eldre damene, men som ikke betyr noe som helst for å bekjempe global oppvarming.
For klimasaken kan ikke løses i rettssalen.
Global oppvarming er et internasjonalt problem (derav navnet), som må løses politisk gjennom påvirkning og avtaler mellom verdens land. Å få en seier i en norsk eller europeisk domstol har ingen betydning så lenge land som Kina, India, Indonesia og Brasil fortsetter å øke sine utslipp betydelig.
USA, Russland og Japan har også store utslipp, men disse landene har minsket dem siden 1990. Også Sveits hadde mindre utslipp i 2022 enn i 1990.
Derfor er det ikke riktig når direktøren i Norges institusjon for menneskerettigheters (NIM), Adele Matheson Mestad, sier at:
«Dette er en milepæl for individers rettigheter i Europa og en dag som går inn i rettshistorien. EMD bekrefter i dag at klimaendringene er en alvorlig trussel mot retten til privatliv, som stater må beskytte mot.»
Les også: Hold Kina unna Nord-Norge
Kjennelsen i EMD er bare luft, den har ingen betydning for beskyttelsen av de eldre kvinnene i Sveits mot hetebølger. Vedtaket kan kanskje få Sveits til å bli flinkere til å minske utslippene, men uten at det vil få større innvirkning på den globale oppvarmingen, dessverre.
Vi må slutte å rettsliggjøre spørsmål som i sin natur er politiske. En gruppe dommere som ikke er demokratisk valgte representanter for folkene i Europa bør ikke opptre som politikere.
Det er våre valgte politikere som må gjøre jobben og få i stand bedre avtaler om å minske klimautslippene. Dessverre må de da også forhandle med ledere i land hvor politikere slett ikke er demokratisk valgte, men slik er nå en gang verden.
Vi har sett i USA hvor farlig og splittende det er dersom domstolene blir politiske. Det seineste eksempelet er da USAs høyesterett opphevet kjennelsen som ga rett til selvbestemt abort for alle amerikanere. Retten til abort er et politisk spørsmål som bør avgjøres av de valgte politikerne, ikke av utpekte dommere.
Les flere kommentarer fra Anders Magnus
Men er det da ikke mulig for oss vanlige mennesker å gjøre noe som helst, annet enn å forsøke å opptre klimavennlig i hverdagen?
Jo, det er mye vi kan gjøre, også overfor et stort utslippsland som Kina.
Vi kan be våre politikere om å innføre en karbonskatt på importvarer, også fra Kina. En skatt som skal reflektere hvor mye kull eller olje som har gått med for å produsere denne varen og transportere den til Norge. En slik skatt bør være såpass høy at den gir så høye priser på klimaverstings-varer at vi heller kjøper varer med mindre klima-avtrykk.
En slik skatt krever selvsagt at produsentlandene opptrer med full åpenhet om hvor store klimautslipp som produksjon og transport har skapt. Hvis de ikke vil gjøre det, bør vi ikke tillate at varen importeres til Norge.
Dette er handelspolitikk, og en måte å bekjempe global oppvarming som også statsledere i udemokratiske land forstår.
Å vifte med useriøse klima-kjennelser i domstolene derimot, skaper bare latter i diktaturet Kina.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
