Anders Magnus
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Zelenskyj er sliten, krigen går dårlig, det er fortsatt omfattende korrupsjon i Ukraina og det er rivninger mellom topplederne i landet. Så hvorfor skal vi egentlig bry oss? Er ikke videre støtte til Ukraina bare som å helle penger ned i et stort hull, et mislykket tapsprosjekt?
Mismotet brer seg ikke kun langs frontene i Ukraina, men også hos landets tidligere så sterke støttespillere i USA og Europa.
Men det er akkurat nå Ukraina trenger aller mest støtte, både militært, materielt og ikke minst moralsk.
Det utmattede og sønderskutte landet er i kanskje like stor fare for kollaps som etter den russiske storinvasjonen i februar 2022. Nå trenger Ukraina å vite at det demokratiske regimet har utholdende, sterke – og helst veldig rike venner.
Derfor ble jeg glad for å se den varme mottakelsen Zelenskyj fikk i Norge, med lovnader om mer luftvern og tre milliarder kroner i støtte til blant annet å holde sykehus og skoler åpne og sørge for at ukrainerne har fungerende elektrisitet og varme gjennom vinteren.
En av Putins viktigste krigsstrategier har vært å skyte i stykker infrastruktur som rammer befolkningens tilgang på strøm gjennom kalde vintermåneder. Slik blir det nok denne vinteren også.
Vi som elsker demokratiet lever i svært skumle tider.
I USA ser det ut til at den autoritære anti-demokraten Donald Trump kommer til å vinne neste års presidentvalg. I Europa samler ytre-høyre partiene seg, og de er i kraftig framgang. Felles for disse politiske kreftene er at de enten er svært kritiske til å støtte Ukraina med penger og våpen eller at de støtter Putin helt åpent.
Verst i denne klassen er Ungarns statsminister Viktor Orban. Han er Putins femtekolonist innenfor EU, og motsetter seg den europeiske unionens planlagte hjelpepakke til Ukraina på 50 milliarder euro, nesten 600 milliarder kroner.
Orbáns politiske allierte i Ungarn har også reist over Atlanterhavet for å påvirke ytre-høyre representanter i det Republikanske partiet i USA til å nekte ytterligere amerikansk støtte til Ukraina. Foreløpig har disse republikanerne klart å stanse president Joe Bidens foreslåtte hjelpepakke på over 1000 milliarder kroner, hvor store deler skal gå til Ukraina.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Orbáns styre i Ungarn blir av dagens EU-parlament karakterisert som «ikke lenger et demokrati», og jeg frykter nå at han og hans høyreradikale venner i andre europeiske land vil utvikle en slags felles, nyfascistisk front innenfor EU-systemet.
Ytre-høyre partiene ligger an til å vinne 25 prosent av stemmene ved det kommende valget til EU-parlamentet i sommer, og kan få flertall der sammen med mer tradisjonelle høyrepartier.
Det er ingen tvil om at ytre høyre er på frammarsj i Europa, mens tradisjonelle liberale og sosialdemokratiske partier taper terreng.
Hvis Ukraina mister ytterligere territorium i krigen mot Putins Russland, vil de høyreradikale få mer vann på mølla i kravet om å stanse ytterligere hjelp til landet. Noe som kan føre til en selvforsterkende utvikling.
Putins Russland vinner fram på slagmarken, og de som støtter ham i Europa vinner fram blant velgerne fordi de står på den seirende siden.
Enda verre kan det bli om – eller når – Donald Trump vinner valget i USA om et års tid.
«Jeg kan få slutt på denne krigen i løpet av 24 timer», skryter Trump. Den eneste måten han kan få til det er å strupe all hjelp til ukrainerne og tvinge dem til å godta en «fredsavtale» med Putin der Russland får store territorielle gevinster.
Skjer det, har mange andre land i Europa grunn til engstelse – også Norge.
Vet Putin at han kommer ustraffet fra å invadere et naboland, kan han godt tenke at isfrie havner og olje- og gassinntekter fra Nord-Norge vil være «greit å ha». Uten støtte fra et isolasjonistisk USA under Trumps ledelse, har Norge lite stille opp med dersom russiske styrker ruller inn over oss.
Onsdag besøkte Zelenskyj Norges nasjonalforsamling for å takke for støtten fra Norge. Stortingspresident Masud Garakhani introduserte ham blant annet med å si at Winston Churchill var en av de få utenlandske statslederne som hadde talt i denne forsamlingen. Zelenskyj repliserte optimistisk: «Du sa at Churchill har vært her. Så vi kommer til å vinne.»
I dagens situasjon virker dette alt for optimistisk.
Storbritannia hadde ikke klart å slå Hitler uten hjelpen fra USAs mektige militærmaskin. Hvis amerikanerne slutter å støtte Ukraina militært og økonomisk – som høyreradikale republikanere allerede nå jobber for – har Ukraina mistet sin aller viktigste allierte.
Den eneste måten å kompensere dette tapet er da at Europa øker støtten – massivt. I forhold til størrelsen på vår økonomi er Norge allerede trolig den største bidragsyteren til Ukraina. Vi har lovet landet 75 milliarder kroner over fire år. Det kan bli altfor lite.
Les flere kommentarer fra Anders Magnus
Klarer ikke EU om å bli enige om å øke våpenstøtten til ukrainerne, bør vi gjøre det. Både ved å øke produksjonskapasiteten i våre egne våpenfabrikker – som vi nå planlegger å gjøre. Men også ved å kjøpe våpen i USA og Europa, og sende dem til Zelenskyj og hans folk.
Bare i 2022 hadde Norge en «krigsprofitt» fra salg av olje og gass på rundt 1000 milliarder kroner. Også i år vil vi få store ekstrainntekter. Dette er inntekter i utenlandsk valuta som vi ikke kan bruke innenlands uten at det øker inflasjonen, med påfølgende behov for renteøkninger.
Men vi kan bruke så mye vi vil av disse pengene på å kjøpe våpen til Ukraina fra utenlandske produsenter uten at det går ut over norsk innenlands-økonomi.
Det bør vi gjøre, dersom Trump blir valgt og USA faller fra som støttespiller.
Da kan vi med rette snakke om Norge som et fyrtårn i kampen for demokratiet.
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
