Anders Magnus
Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger.
Det har alltid forundret meg at de partiene som er mest opptatt av å hindre økende ulikhet og barnefattigdom samtidig er de partiene som ønsker mest innvandring.
Vi har jo egentlig visst det hele tiden, at det først og fremst er den store innvandringen til Norge som har ført til økende ulikhet og barnefattigdom i det norske samfunnet. Likevel forsøker både politikere og journalister å late som noe annet.
Når mediene skal fortelle om hvor ille det er å være fattig, finner de helst en norsk-etnisk alenemor på Kongsberg, selv om det er flest fattige blant innvandrere i Oslo.
Bli varslet om siste nytt: Få Nettavisen-appen til iPhone og Android her!
Men det nytter ikke å lukke øynene lenger, for nå har sakligheten selv, Statistisk sentralbyrå (SSB), slått fast at slik er det. I en ny rapport skriver SSB-forskerne Aurora Hattrem og Jon Epland:
«Det viser seg at både Sverige og Norge mellom 2005–2020 opplevde en betydelig konsentrasjon av barn med innvandrerbakgrunn i fattigste femdel av inntektsfordelingen. I Sverige og Norge økte denne andelen fra om lag 30 prosent i 2005, til henholdsvis 74 prosent og 51 prosent i 2020. Danmark og særlig Finland hadde i samme periode klart mindre innvandring enn Sverige og Norge, og hadde også en mindre konsentrasjon av innvandrerbarn nederst i inntektsfordelingen.»
Altså: Stor innvandring har ført til økt barnefattigdom i Sverige og Norge. Lav innvandring har ført til svært liten økning i barnefattigdom i Danmark og Finland.
Anders Magnus har vært utenrikskorrespondent for NRK på tre kontinenter: Afrika, Asia og Amerika. Siste utstasjonering var Washington DC, hvor han dekket mesteparten av Donald Trumps regjeringstid - og starten på Jo Bidens.
Magnus har også vært journalist i Bergens Tidende og i TV2 - hvor han ledet programmene PS og M.
I Norge har partiene på venstresiden forslått å øke samfunnets utbetalinger for å bekjempe barnefattigdom. I og for seg et prisverdig tiltak. Men hvis man samtidig også går inn for fortsatt stor innvandring vil dette bli et helt umulig prosjekt.
Uansett hvor mye man utbetaler i statlig støtte, vil det aldri bli nok til å utjevne ulikhetene når nye, fattige hele tiden kommer inn i det økonomiske bunnsjiktet i samfunnet.
Forskerne fra SSB forklarer i sin rapport hvorfor det er slik:
«Det er videre sannsynlig at den sterke økningen i innvandrerbefolkningen i Sverige og Norge medførte at utdanningsnivået – en viktig forutsetning for å delta i yrkeslivet – falt mellom 2005 og 2020 blant foreldrene til barn nederst i fordelingen i disse to landene. Vi finner ikke samme utvikling blant barn i Danmark og Finland.»
Innvandrere, særlig fra land som Irak, Somalia, Syria og Pakistan, har liten utdanning når de kommer til Norge. Og om de har utdanning vil den ofte ikke være relevant i et avansert kunnskapssamfunn som Norge.
Som regel er det heller ikke forventet at kvinnene skal være yrkesaktive der de kommer fra, og det blir de ofte heller ikke i Norge.
Ifølge denne rapporten fra Statistisk sentralbyrå (SSB) går det fram at sysselsettingen for innvandrere fra flere land i Afrika og Asia er på under 50 prosent, og da må vi også huske på at SSBs definisjon på sysselsatt er «personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuka/-dagen».
Rapporten fra SSB viser at blant sysselsatte innvandrere fra mange av disse landene er det under 60 prosent som jobber heltid, blant kvinner fra noen av disse landene nede i 20–30 prosent.
Politikere ynder å slå om seg med seg med fraser som: «Men alle som kommer til Norge skal i jobb fra dag én». Jeg har selv intervjuet flere politikere – fra ulike partier – som standhaftig har fremmet dette fromme ønsket som en løsning på hvordan vi skal finansiere innvandringen.
Likevel har ikke situasjonen endret seg til det bedre de siste 20 årene. Tvert imot, viser den nye rapporten fra SSB.
Innvandrere kommer ofte ikke i jobb, selv om det norske arbeidsmarkedet skriker etter folk, og barnefattigdommen øker. Grunnen er rasisme, vil nok mange da forklare den manglende sysselsettingen med: Innvandrere blir diskriminert i jobbmarkedet.
Det kan nok være noen tilfeller av slikt, men hovedårsaken er heller mangel på den kompetansen det høyteknologiske norske arbeidsmarkedet etterspør.
Har du en mening om denne saken eller noe annet? Send inn et debattinnlegg her.
Alle innlegg blir lest og vurdert. Forventet responstid er 1-2 dager.
Husk å legge ved portrettfoto med bildekreditering, navn og tittel og lenker til forskning og artikler du henviser til.
Vennlig hilsen debattredaksjonen i Nettavisen.
I Norge har vi lenge vært stolte av at vi ligger på verdenstoppen i likhet, det vil si at vi er blant landene som har minst økonomisk ulikhet. Og de ulikhetene som finnes skal vi kunne utjevne videre med sjenerøse velferdsytelser.
SSB-forskernes resultater viser at denne situasjonen ikke kommer til fortsette. Innvandring på det nivået vi har i dag vil føre til økt økonomisk ulikhet og økt barnefattigdom, samtidig som presset på velferdsytelsene vil bli så stort at de ikke lenger kan opprettholdes på dagens nivå.
Et ytterligere paradoks er at de partiene som er for høy innvandring (Rødt, SV, MDG og Venstre) ikke bare vil ha økte velferdsytelser for å minske ulikhet og barnefattigdom. De vil også stanse statens inntektskilde til å betale for disse ytelsene.
Blir olje- og gassindustrien avviklet så raskt som disse partiene ønsker, vil ikke staten kunne klare å opprettholde velferden vi har i dag.
Skal Norge ha råd til å gjennomføre det grønne skiftet og over tid fase ut petroleumsnæringen, vil vi ikke samtidig ha råd til å opprettholde en stor innvandring fra fattige land med lavt utdanningsnivå.
Mange som leser dette vil sikkert synes det er kjipt å ikke skulle ta imot mennesker fra andre deler av verden som åpenbart har det vanskeligere enn oss.
Vi kan velge å være rause, med fortsatt åpne dører. Vi må da bare være klar over hva slags samfunn vi kommer til å få.
Sverige, Italia, Tyskland og ikke minst USA har et slikt samfunn. Her utgjør innvandrerne en stadig større underklasse som har dårlig betalte jobber eller liten tilknytning til arbeidsmarkedet. I mye sterkere grad enn Norge er disse landene hardere klassesamfunn hvor skillene mellom fattige og rike øker.
Er det slik venstresiden ønsker at vi skal utvikle oss også i Norge?
Slike økte skiller i samfunnet, ofte også påvirket av innvandrernes klankulturer, fører til økt polarisering og uro – og et mer voldelig samfunn. Slik Sverige er et skrekkens eksempel på.
Hvis våre politiske partier ønsker at Norge fortsatt skal være et samfunn uten stor barnefattigdom og økonomisk ulikhet kan de ikke si at «det kan vi betale oss ut av». I lengden vil vi ikke ha økonomiske ressurser til det.
Da må de tørre å stille det ubehagelige spørsmålet: Hvor mye innvandring tåler Norge før den norske likhetsmodellen og velferdssamfunnet kollapser?
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
