Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

"Norge må våkne før det er for sent. Det som nå skjer med våre militære baser, vår infrastruktur og vår sikkerhetspolitikk, angår ikke bare Nord Norge. Det angår hele landet. Det angår hver eneste innbygger som tror at Norge fortsatt er et selvstendig land med kontroll over egen jord, egne baser og egen framtid."

Vi får stadig høre at mer militær aktivitet skal gi oss mer trygghet. Flere baser, mer NATO, mer amerikansk tilstedeværelse, mer våpenteknologi, mer overvåking, mer missilutvikling og mer alliert øving blir presentert som nødvendige svar på en farligere verden. Men hva om dette også gjør Norge farligere for oss som bor her? Hva om tryggheten vi blir lovet, i virkeligheten gjør landet vårt til et mer attraktivt mål?

Dette spørsmålet må stilles nasjonalt. Det gjelder ikke bare Andøya. Det gjelder Evenes, Ramsund, Rygge, Sola, Ørland, Værnes, Bardufoss, Haakonsvern og andre militære knutepunkter. Det gjelder havner, flyplasser, radarer, etterretningsanlegg, våpenlagre, øvingsområder og baser som kan få betydning i en krig mellom stormakter. Når slike steder blir tettere integrert i NATO og amerikansk strategi, blir de ikke bare norske forsvarsanlegg. De blir også mulige mål.

Likevel er Andøya i en særstilling. Som en gang innfødt kvæfjording, ikke langt fra Andøya, kjenner jeg dette ekstra sterkt. Andøya er ikke bare et navn på et kart. Det er et lokalsamfunn. Det er mennesker. Det er familier. Det er barn, eldre, arbeidere, fiskere, naboer og vanlige folk som skal leve med konsekvensene av politiske beslutninger tatt langt unna.

Andøya blir nå........

© Moss Avis