Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Stengsler, skitt og støy. Er det nødvendig å grave så mye i bygatene? År etter år?

Når du ferdes i Haugesund sentrum, må du ta omveier for å komme dit du skal.

Graveprosjektene virker å pågå i det uendelige, og gropene blir bare flere og dypere. Når de er i mål, går det kjapt over i sperringer andre steder. 

Hadde jeg laget en liste med graveprosjektene de siste ti årene, ville den blitt plagsomt lang.

Gater og fortau. Busser som ikke går der de gikk. Parkeringsplasser fordufter for godt eller dukker opp igjen rundt jonsok.

Ingen glemmer ørkenvandringen langs transformator-bygget i Karmsundgata. Vi husker lidelsene i Knut Knutsen OAS' gate, Haraldsgata nord og i Skippergata.

For tiden er Strandgata ett av stedene som får gjennomgå, og mer skal det bli.

Er det rart folk blir irriterte? 

Nei, det er ikke underlig. Ingen liker sperringer. Ingen liker omveier og brudd på vante kjøremønstre.

Byen har en smerteterskel. Det finnes en grense

Byen har en smerteterskel. Det finnes en grense

Skal en by holde seg på bena og unngå å bli et sted vi holder oss unna, må tilgjengeligheten være god. Ting må fungere.

Og det er nettopp derfor kommunen og andre aktører jobber og graver. Skal Haugesund sentrum bestå, må noe gjøres. Hele tiden.

Jeg skal forklare hvorfor.

Men først – vi må stille de ansvarlige noen spørsmål:

Får befolkningen nok informasjon? Om hvorfor det........

© Haugesunds Avis