Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.
En regelrett slakting av busstilbudet.
Det er den brutale konklusjonen etter at fylkeskommunen torsdag la frem forslag til hvilke bussruter som kan kuttes. Listen er direkte ellevill. Årsaken er at Buskerud fylkeskommune må spare 45 millioner kroner i året fremover som følge av svært dårlig økonomi etter oppløsningen av Viken.
Kuttene vil gå ut over folk som vanligvis ikke roper så høyt: Innbyggere som er avhengig av bussen for å komme seg på jobb, til legen, til butikken, på trening, eller til kompiser. De er gjerne ungdom, pensjonister, og folk som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å kjøre bil.
Ikke minst strider det mot det store samferdselspolitiske målet om at vi skal kjøre mindre bil og mer kollektivt. Så store busskutt vil i stedet få folk over fra buss til bil, som hovedutvalgsleder for samferdsel i Buskerud Christopher Wand (H) sier.
Selv om skoleruter og rushtidsruter etter beste evne skal skjermes, så sier det seg selv at jo færre avganger og jo dårligere tilbud, jo færre vil velge buss.
Det minner mer om utviklingen i bygdenorge enn den man skulle forvente i en av landets største byer. Hele poenget med å bo i byen er nettopp at man kan belage seg på et godt kollektivtilbud. Det er trist å se at den utviklingen nå er i ferd med å snu.
Å kutte i bussruter er som å stenge veier. Du gjør det i ytterste konsekvens umulig for folk å komme seg rundt.
Les også
Disse bussrutene foreslås kuttet: – Dramatisk
Det er fristende å si til politikerne som lokalt og nasjonalt kjempet for oppløsningen av Viken: Håper det var verdt det.
For det er nettopp dette politikk handler om. Politiske valg og prioriteringer får konsekvenser. Noen ganger mer alvorlig enn andre. Nå ser vi et soleklart eksempel på en politisk konsekvens som kommer til å gripe dramatisk inn i folks hverdag.
Når politikere prioriterer symbolsk reverseringspolitikk fremfor mer økonomisk bærekraftige styringssystemer, må ansvaret plasseres der det hører hjemme. For det har ikke manglet på advarsler.
Den økonomiske situasjonen i nye Buskerud kommer til å bli langt dårligere enn den var før, var beskjeden da oppløsningsdebatten om Viken pågikk for fullt. Årsaken er blant annet lavere skatteinngang som følge av at nye Buskerud har mistet folkerike kommuner som Røyken og Hurum. Og at man i forbindelse med opprettelsen av Viken ga fra seg de tidligere innbringende kraftaksjene til kommunene.
Dette vil gå ut over tjenestetilbudet, ble det advart mot. Til døve ører. For noen var det viktigere å få tilbake den blå bjørnen. Senterpartiet var den sterkeste pådriveren for det. Men også Ap, SV, Rødt og Frp stemte med dem.
I retur fikk nye Buskerud et blåblått styre, med Høyres Tore Opdal Hansen som fylkesordfører. Han ble valgt på premisser han slett ikke liker. Partiet hans var sterkt imot oppløsningen av storfylket. Samtidig har han forholdt seg konstruktiv til den tross alt demokratiske prosessen det har vært å etablere det nye fylket.
Som fylkesordfører må han ta ansvar for den elendige økonomiske situasjonen fylkeskommunen nå befinner seg i. Onsdag sendte han derfor et brev til kommunalministeren med bønn om hjelp.
«Fylket står i en svært krevende økonomisk situasjon etter oppdelingen av Viken. Dagens situasjon er ikke økonomisk bærekraftig,» står det i orienteringsbrevet.
Mellom linjene ligger det en tydelig kritikk av den rødgrønne regjeringen. Koblingen til vikenoppløsningen er et strategisk grep, men også helt på sin plass.
Les også
Reagerer sterkt på melding om kutt: – Helt vanvittig
Med det har de borgerlige i Buskerud stukket kniven rett i hjertet på Ap-Sp-regjeringen, som jo også forfekter det tverrpolitiske samferdselsevangeliet om at flere må kjøre kollektivt.
De rødgrønne i Buskerud har ikke villet signere varsku-brevet til fylkesordføreren. De vil heller bruke sine «egne kanaler» til Stortinget og regjeringen. Det er lov å håpe at Buskerud kommer litt bedre ut av det reviderte inntektssystemet, eller at det kommer noen ekstra kroner i revidert statsbudsjett.
Om det vil mette den sulteforede buskerudbjørnen på sikt, tror vi ikke før vi får se det. Hvis regjeringen mot formodning skulle diske opp med mer penger, må de borgerlige i fylkeskommunen i så fall vise at det gjør så vondt å redusere kollektivtilbudet som de nå gir uttrykk for.
Det innebærer blant annet å reversere de varslede busskuttene. Drammensregionen må ha et bedre, ikke dårligere busstilbud enn nå.
En regelrett slakting av busstilbudet.
Det er den brutale konklusjonen etter at fylkeskommunen torsdag la frem forslag til hvilke bussruter som kan kuttes. Listen er direkte ellevill. Årsaken er at Buskerud fylkeskommune må spare 45 millioner kroner i året fremover som følge av svært dårlig økonomi etter oppløsningen av Viken.
Kuttene vil gå ut over folk som vanligvis ikke roper så høyt: Innbyggere som er avhengig av bussen for å komme seg på jobb, til legen, til butikken, på trening, eller til kompiser. De er gjerne ungdom, pensjonister, og folk som av ulike grunner ikke kan eller ønsker å kjøre bil.
Ikke minst strider det mot det store samferdselspolitiske målet om at vi skal kjøre mindre bil og mer kollektivt. Så store busskutt vil i stedet få folk over fra buss til bil, som hovedutvalgsleder for samferdsel i Buskerud Christopher Wand (H) sier.
Selv om skoleruter og rushtidsruter etter beste evne skal skjermes, så sier det seg selv at jo færre avganger og jo dårligere tilbud, jo færre vil velge buss.
Det minner mer om utviklingen i bygdenorge enn den man skulle forvente i en av landets største byer. Hele poenget med å bo i byen er nettopp at man kan belage seg på et godt kollektivtilbud. Det er trist å se at den utviklingen nå er i ferd med å snu.
Å kutte i bussruter er som å stenge veier. Du gjør det i ytterste konsekvens umulig for folk å komme seg rundt.
Det er fristende å si til politikerne som lokalt og nasjonalt kjempet for oppløsningen av Viken: Håper det var verdt det.
For det er nettopp dette politikk handler om. Politiske valg og prioriteringer får konsekvenser. Noen ganger mer alvorlig enn andre. Nå ser vi et soleklart eksempel på en politisk konsekvens som kommer til å gripe dramatisk inn i folks hverdag.
Når politikere prioriterer symbolsk reverseringspolitikk fremfor mer økonomisk bærekraftige styringssystemer, må ansvaret plasseres der det hører hjemme. For det har ikke manglet på advarsler.
Den økonomiske situasjonen i nye Buskerud kommer til å bli langt dårligere enn den var før, var beskjeden da oppløsningsdebatten om Viken pågikk for fullt. Årsaken er blant annet lavere skatteinngang som følge av at nye Buskerud har mistet folkerike kommuner som Røyken og Hurum. Og at man i forbindelse med opprettelsen av Viken ga fra seg de tidligere innbringende kraftaksjene til kommunene.
Dette vil gå ut over tjenestetilbudet, ble det advart mot. Til døve ører. For noen var det viktigere å få tilbake den blå bjørnen. Senterpartiet var den sterkeste pådriveren for det. Men også Ap, SV, Rødt og Frp stemte med dem.
I retur fikk nye Buskerud et blåblått styre, med Høyres Tore Opdal Hansen som fylkesordfører. Han ble valgt på premisser han slett ikke liker. Partiet hans var sterkt imot oppløsningen av storfylket. Samtidig har han forholdt seg konstruktiv til den tross alt demokratiske prosessen det har vært å etablere det nye fylket.
Som fylkesordfører må han ta ansvar for den elendige økonomiske situasjonen fylkeskommunen nå befinner seg i. Onsdag sendte han derfor et brev til kommunalministeren med bønn om hjelp.
«Fylket står i en svært krevende økonomisk situasjon etter oppdelingen av Viken. Dagens situasjon er ikke økonomisk bærekraftig,» står det i orienteringsbrevet.
Mellom linjene ligger det en tydelig kritikk av den rødgrønne regjeringen. Koblingen til vikenoppløsningen er et strategisk grep, men også helt på sin plass.
Med det har de borgerlige i Buskerud stukket kniven rett i hjertet på Ap-Sp-regjeringen, som jo også forfekter det tverrpolitiske samferdselsevangeliet om at flere må kjøre kollektivt.
De rødgrønne i Buskerud har ikke villet signere varsku-brevet til fylkesordføreren. De vil heller bruke sine «egne kanaler» til Stortinget og regjeringen. Det er lov å håpe at Buskerud kommer litt bedre ut av det reviderte inntektssystemet, eller at det kommer noen ekstra kroner i revidert statsbudsjett.
Om det vil mette den sulteforede buskerudbjørnen på sikt, tror vi ikke før vi får se det. Hvis regjeringen mot formodning skulle diske opp med mer penger, må de borgerlige i fylkeskommunen i så fall vise at det gjør så vondt å redusere kollektivtilbudet som de nå gir uttrykk for.
Det innebærer blant annet å reversere de varslede busskuttene. Drammensregionen må ha et bedre, ikke dårligere busstilbud enn nå.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
visit website
