I 2024 skal det avholdes valg i mange av verdens mektigste land. I Russland anses det som en formalitet at Vladimir Putin blir gjenvalgt som president i mars. Noen måneder senere er det USAs tur. Verden holder pusten i spenning om Donald Trump makter å gjenerobre Det hvite hus i november.
At det også finner sted et valg i India, det største demokratiet i verden, er gått mer under radaren hos de fleste. Over flere uker i april og mai gis nær en milliard mennesker mulighet til å oppsøke urnene. I klodens nest største nasjon er det ikke gjort i en håndvending å få valget avviklet.
Statsminister Modi har gjennom ti år vært Indias sterke mann. Ut fra meningsmålingene er han favoritt til å vinne igjen, men sikker kan han ikke være. Da griper han til ett av sine beste kort, nemlig å spille på den økende hinduistiske nasjonalismen blant landets 1,4 milliarder innbyggere. Selv om forfatningen sier at landet er en sekulær stat, og at trosfrihet garanteres, er det ikke i pakt med virkeligheten. Hinduismen er majoritetsreligionen, og mange hinduer er kommet i konflikt både med muslimer og kristne. I flere regioner og byer har de religiøse og politiske motsetningene utviklet seg til rene kruttønner. Mange er bekymret over den økende polariseringen. Landets statsminister opptrer på ingen måte som modererende kraft i denne utviklingen. Å spille på nasjonalistiske og religiøse følelser er en vesentlig del av Modis maktgrunnlag. Mange mener at han har drevet indisk demokrati, menneskerettigheter og pressefrihet i feil retning.
Å spille på nasjonalistiske og religiøse følelser er en vesentlig del av Modis maktgrunnlag.
I februar, to måneder før valget settes i gang, blir Modi forgrunnsfiguren i innvielsen av et hinduistisk tempel i byen Ayodhya. I Indias religiøse og kulturelle historie er det ikke hvilken som helst by. Det hevdes at guden Rama ble født der for 7000 år siden. Stedet fått status om en av de sju helligste stedene blant indiske hinduer. Ayodhya er et stort pilegrimsmål, og det at det ventes at det nye tempelet vil forsterke tilstrømmingen av besøkende.
Det har vært en langvarig strid om tomten der tempelet nå sluttføres. Det hevdes at det var akkurat på dette stedet at Rama ble født. Problemet var at på 1500-tallet ble en muslimsk moské bygget der. For over 30 år siden gjorde partiet som Modi nå er leder for, det til en fanesak at hinduer skulle få kontroll over moskétomten. Det endte med at hindunasjonalister i 1992 fikk revet moskeen. Denne religiøs-politiske konflikten førte til store opptøyer rundt om i India, og det er anslått at to tusen mennesker mistet livet. Mange av disse var muslimer.
Med denne vonde historien, skulle man tro at landets statsminister ville holde seg langt unna innvielsesseremonien. 73 år gamle Modi kan ikke tillate seg å tenke slik om han nok en gang skal lykkes med å dra valgseieren i land. Han går velvillig inn i rollen som yppersteprest.
Politikere verden over har virkelig oppdaget hvilken politisk kraft som hviler over religiøse byggverk. For 3000 år siden befestet kong Salomo sin makt ved å bygge tempelet i Jerusalem. Det storslåtte byggverket huset paktens ark.
I moderne tid har Vladimir Putin knyttet seg nært opp til Kristus Frelseren-katedralen i Moskva. Under hans presidenttid er et stort antall kirkebygg oppført. I Tyrkia har Recip Erdogan gjort turistmagneten Hagia Sophia i Istanbul om til en muslimsk moské, til stor jubel for landets nasjonalistiske velgere.
Donald Trump har ikke så mange gamle religiøse bygg å spille på. Før valget i 2020 valgte han lille St. Johns Church i Washington som åstedet for sitt bibelstunt. Også det var virkningsfullt. Hans viktigste velgergruppe, de hvite evangelikale kristne fikk bekreftelsen på at Trump ville kjempe for deres sak.
I India har hinduer samme følelsen overfor Modi. Hans deltakelse under tempelinnvielsen tolkes som et bevis for at statsministeren fortsatt vil kjempe for det som er majoritetstroen i riket som nå er i ferd med å passere Kina i folketall.
I 2024 er det grunn til å bekymre seg for mer enn utviklingen i Kina, USA og Russland.
[ Det finnes mye i verden statsministeren vår ikke rår over ]
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Det hellige Ayodhya
10
1
07.01.2024
I 2024 skal det avholdes valg i mange av verdens mektigste land. I Russland anses det som en formalitet at Vladimir Putin blir gjenvalgt som president i mars. Noen måneder senere er det USAs tur. Verden holder pusten i spenning om Donald Trump makter å gjenerobre Det hvite hus i november.
At det også finner sted et valg i India, det største demokratiet i verden, er gått mer under radaren hos de fleste. Over flere uker i april og mai gis nær en milliard mennesker mulighet til å oppsøke urnene. I klodens nest største nasjon er det ikke gjort i en håndvending å få valget avviklet.
Statsminister Modi har gjennom ti år vært Indias sterke mann. Ut fra meningsmålingene er han favoritt til å vinne igjen, men sikker kan han ikke være. Da griper han til ett av sine beste kort, nemlig å spille på den økende hinduistiske nasjonalismen blant landets 1,4 milliarder innbyggere. Selv om forfatningen sier at landet er en sekulær stat, og at trosfrihet garanteres, er det ikke i pakt med virkeligheten. Hinduismen er majoritetsreligionen, og mange hinduer er kommet i........
© Dagsavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
