Du har hørt om «boevne», ikke sant? Altså evnen til å ta seg av seg selv og sin bolig. Eller som redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten skrev i 2005: «Har man boevne, så vet man at kjøkkenutstyr må vaskes opp når det er brukt. At matrester ikke må bli liggende i dagevis. At det ikke må tennes opp bål i oppgangen eller kastes søppel og møbler ut av vinduene».
Ettersom du sitter og leser i Dagsavisen er det rimelig å anta at du har boevne. Men har du byevne?
Hva er byevne? Vel, på mange måter det samme som Haugsgjerds beskrivelse av boevne, bare sett litt større. Det handler definitivt om ikke å tenne bål i oppgangen. Om å rydde opp etter seg − ikke i hjemmet, men ute i verden. Om å klare å bo på en sånn måte at alle rundt deg også kan bo. Det innebærer at det er noen ting du bør gjøre, og en hel del ting du bør styre unna.
Jeg innser nemlig at teksten frem til nå høres litt Tante Sofie ut
Et godt eksempel er alle vinterens saken om Oslos verste parkeringssyndere. Kort fortalt er det noen, som regel noen godt bemidlede menn, som gjerne bruker fellesområder som sine private parkeringsplasser.
Man trenger ikke engang parkere feil for å mangle byevne. I en storby kan ikke alle, eller engang flertallet, kjøre bil. Ikke fordi det forurenser lokalt, eller bidrar til klimagassutslipp, eller medfører flere skader og dødsfall enn andre transportmetoder (selv om alle disse tingene stemmer). Nei, det er rett og slett fordi det ikke er plass.
Hvis en ressurs, som plass jo er, er knapp, så må det prioriteres. Og noen mennesker må rett og slett kjøre bil. Folk med funksjonsbegrensninger trenger dedikerte parkeringsplasser! Håndverkere må slippe frem til jobbene sine, og gjerne med en del verktøy på slep! Bestemor er for gammel og ser for dårlig til å sykle, så hun er avhengig av at det finnes taxier. Dessuten er taxier en viktig del av kollektivsystemet for øvrig!
Les også: Det er ofte nesten parodisk å se plan etter plan legges fram, skriver Jo Moen Bredeveien
Disse faktorene har en logisk konklusjon: Hvis alle disse gruppene trenger bil og parkeringsplasser, og dette er mangelvare: Ja, da må vi andre la være. Og i stor grad gjør vi det. Vi sykler, vi går, vi prøver ikke å lukte for sterkt av verken svette eller parfyme når vi klemmer oss inn på bussen.
De fleste av oss, da. Noen velger altså heller å parkere sin statssubsidierte el-Porsche foran trikken i Bogstadveien mens de bare piler inn for å kjøpe sin femte Amundsen-nikkers. På folkemunne ville man kanskje kalt disse folka «drittsekker», men jeg tror det er for strengt. De fleste mennesker er bra mennesker. Noen av dem mangler dessverre bare byevne.
Å ha byevne innebærer at det er noen ting du bør gjøre, og en hel del ting du bør styre unna, skriver Magnus Forsberg. Her et bilde fra Karl Johans gate i Oslo. (Javad Parsa/NTB)
Byevne er selvsagt ikke noe som bare gjelder i trafikken. Det handler om alle de tusen tingene vi gjør i hverdagen som påvirker de som bor tett på oss. Når bråker vi? Når sier vi fra, og når lar vi være? Når møter vi opp på dugnad? (Dugnad i mitt eget borettslag er faktisk dagen etter at dette kommer på trykk, og da er jeg bortreist. Sorry, styre og naboer. Kanskje jeg ikke har så god byevne selv.)
Hvordan vi bor og lever sammen handler i stor grad om kultur, det er ikke noe politikerne kan bestemme for oss. Politiske føringer kan selvsagt bidra til å gjøre bylivet bedre (og verre), men akkurat her har jeg nok ikke all verdens tiltro til den politiske viljen. Storbypolitikk er for det meste et sort hull i partiprogrammer, som til nød fylles med noen fine ord om sykkelfelt og billigere kollektivbilletter. Riktignok har Venstres Grunde Almeland nylig blitt den første «storbypolitiske talspersonen» i et stortingsparti siden Jan Bøhler hadde en slik post for Arbeiderpartiet, men det gjenstår å se hvor mye det vil ha å si. Almeland er fra en bygd i Hordaland med 2000 innbyggere, mens Bøhler som kjent meldte seg ut av Arbeiderpartiet og inn i det minst byvennlige partiet i landet.
Ikke at det skal holdes mot dem, her i byen har vi plass til all slags folk. Selv innflyttere og senterpartister. Men innflyttere og senterpartister får gjengjelde velkomsten ved å tilgi at jeg ikke har så mye tillit til at de skal løse byens problemer.
Nei, her tror jeg nok vi byfolk må ordne opp selv. Det er vi heldigvis både vant med og ganske gode på.
Les også: Det organiserte arbeidslivet forsvant som Jimmy Hoffa på 1970-tallet, skriver Lars West Johnsen
Jeg innser nemlig at teksten frem til nå høres litt Tante Sofie ut. Full av formaninger om ting du ikke burde gjøre. Derfor syns jeg det er viktig å presisere at å ha byevne også innebærer masse du kan og bør gjøre. Å bo i en storby gir magiske muligheter! Du kan nesten alltid oppdage noe nytt, og liker du ikke å oppdage noe nytt finnes det utallige anledninger til å gjøre det du liker aller best fra før av!
Noen ganger kan du til og med gjøre begge deler samtidig. Jeg var en gang på et skjenkested der det var pubquiz i den ene delen av lokalet og fakir-samling i den andre. Det får være opp til leseren å gjette hvilken jeg var der for og hvilken som var ny for meg.
Altså: Bruk byen! Bruk kulturtilbudet, bruk parkene, bruk spisestedene. Benytt deg av den fantastiske ressursen det er å alltid ha tilgang på andre mennesker! På kunnskap, selskap og faenskap!
Bare gjør det med litt byevne. Og ikke tenn bål i oppgangen.
Les også: Hurra for helsevesenet!
Les også: Klassesamfunnet er overalt, også i Norge
Les også: På venstresiden har «ingen» brydd seg om gutta
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
Har du byevne?
59
1
03.05.2024
Du har hørt om «boevne», ikke sant? Altså evnen til å ta seg av seg selv og sin bolig. Eller som redaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten skrev i 2005: «Har man boevne, så vet man at kjøkkenutstyr må vaskes opp når det er brukt. At matrester ikke må bli liggende i dagevis. At det ikke må tennes opp bål i oppgangen eller kastes søppel og møbler ut av vinduene».
Ettersom du sitter og leser i Dagsavisen er det rimelig å anta at du har boevne. Men har du byevne?
Hva er byevne? Vel, på mange måter det samme som Haugsgjerds beskrivelse av boevne, bare sett litt større. Det handler definitivt om ikke å tenne bål i oppgangen. Om å rydde opp etter seg − ikke i hjemmet, men ute i verden. Om å klare å bo på en sånn måte at alle rundt deg også kan bo. Det innebærer at det er noen ting du bør gjøre, og en hel del ting du bør styre unna.
Jeg innser nemlig at teksten frem til nå høres litt Tante Sofie ut
Et godt eksempel er alle vinterens saken om Oslos verste parkeringssyndere. Kort fortalt er det noen, som regel noen godt bemidlede menn, som gjerne bruker fellesområder som sine private parkeringsplasser.
Man trenger ikke engang parkere feil for å mangle byevne. I en storby kan ikke alle, eller engang flertallet, kjøre bil. Ikke fordi det forurenser lokalt, eller bidrar til klimagassutslipp, eller medfører flere skader og dødsfall enn andre transportmetoder (selv om alle disse tingene stemmer). Nei, det er rett og slett........
© Dagsavisen
visit website
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
Bradley Blankenship
