Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Med fare for å gå i ironifella så drister jeg meg til å komme med et motsvar til Terje Bergs artikkel «Jazzløgnen» som ble publisert i Avisa Norland for noen få dager siden. I motsetning til Harald Eias mye debatterte tilsvar til Dagbladets åndssvake leselystartikkel, så oppfatter jeg Terjes tanker som ektefølte og ærlige. Og for å være klokkeklar, ja, veldig mye jazz er forutsigbar og kjedelig.

Terje har helt rett i sine betraktninger angående temaet/melodien som presenteres nærmest som en unnskyldning for å spille solo. Og i det sosialdemokratiske Norge hvor alle skal med, og alle er like flinke, så skal det selvfølgelig avspilles like mange soloer som det er folk på scena. Dette skal selvfølgelig avsluttes med bass solo, hver gang, bare som nærmest for å understreke mangel på kreativitet og oppfinnsomhet.

Terjes betraktninger rundt norske jazzlåttitler er også gnistrende tatt på kornet. Det har alltid forundret meg hvorfor så lite tankevirksomhet tilstrebes med å navngi en komposisjon man har strevd med i ukesvis, kanskje månedsvis. En tittel identifiserer som kjent verket/komposisjonen/låta, og fungerer som en introduksjon til hva man har i vente. At nordmenn er opptatt av været er jo en kjent sak, men at natur har såpass inngripende effekt på norsk jazz kunne vel ikke engang Sverre M. Fjeldstad drømme........

© Avisa Nordland