Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I dagene 4.-8. mars skal Sametinget behandle Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. NRK Sápmi melder at stortingsrepresentant Svein Harberg (H), Aust-Agder, skal være til stede i Karasjok. Harberg er saksordfører for kontroll- og konstitusjonskomitéens behandling av rapporten.
Harberg har lenge ment at samene trenger grunnlovsvern som urfolk. Han var også en av forslagsstillerne i 2023 om å skrive inn «det samiske folket, som urfolk» inn i Grunnloven. I forrige stortingsperiode var Svein Harberg 1. nestleder i KK-komitéen. I innstilling til Stortinget 24. mars 2020 til «Riksrevisjonens undersøkelse av samiske elevers rett til opplæring i og på samisk» viser komitéen i en fellesmerknad til «vårt felles ansvar for å ta vare på Norges opprinnelige språk». Komitéen begrunner ikke beslutningen. Kom språket før språkbrukerne?
Om Stortinget leser kommisjonens anbefalinger alene som tiltak for å berge språkene, vil tiden vise. Det vil i så fall være en fatal feilslutning. Forslag som allerede ligger på bordet fra fremtredende sametingspolitikere og medlemmer av Samerådet, tilrettelegger for en skreddersydd oppfølging av anbefalinger om språkene i kommisjonsrapporten. I etnonasjonalistenes verden er språkene universalverktøy for politisk makterobring.
Det startet med et forslag om en «Samisk sannhetskommisjon»
Det var Samisk kirkeråd som sammen med Sametinget (les Sametingsrådet, Samerådet), lanserte forslag om en samisk sannhetskommisjon. I en pressemelding 15. juni 2016 fra Den Norske Kirke, uttaler generalsekretær Tore Johnsen i Samisk Kirkeråd at Kirkerådet vil ha «konkrete tiltak» for «å bryte ettervirkningene av historisk kolonisering og undertrykking».
«Samisk selvbestemmelse» opptar Kirkerådet. I 2019 vedtar Kirkerådet ny strategi: «Det er viktig å delta i prosesser som kan styrke arbeidet med samisk kirkeliv i et urfolksperspektiv».
KK-komitéen får oppdraget. Den 3. mai 2017 skriver lederen for komitéen Martin Kolberg (Ap) til sametingsråd Inger Eline Eriksen (Árja): «Komitéen har vedtatt å holde en åpen høring 15. mai 2017 og ber på denne bakgrunn Sametinget om å orientere relevante miljøer.» Den 15. mai 2017 stilte 48 talspersoner fra samiske miljøer opp i Stortinget, mens det norsk-finske/kvenske miljøet, stilte med 4 talspersoner under høringen.
Stortingets presidentskap ble deretter av Stortinget bedt om å foreslå mandatet til, sammensetningen av og navnet på kommisjonen. Av presidentskapets seks medlemmer da, var fire medlemmer blant forslagsstillerne om å skrive inn i Grunnloven «samene som ett folk, samene som Norges urfolk».
Kommisjonen teller mange forskere, fagfolk med UiT-bakgrunn. «Samenes politiske og akademiske miljø er bredt representert». (Journalist og forfatter og student ved UiT, Per Lars Tonstad, på Nordnorsk Debatt om kommisjonen)
Kommisjonssekretariatet ble lagt til UiT, - også med tung samisk- og sametingskompetanse. Opprinnelig i tre stillinger. Sekretariatslederen med erfaringsbakgrunn som seniorrådgiver i Sametinget i avdelingen for rettigheter og internasjonale saker, i 2015-2016 ansatt i KMD som utvalgssekretær for «Samisk språkutvalg» som avga NOU 2016:18 Hjertespråket.
En utreder med erfaring som prosjektleder for forvaltningsplan for Skoltebyen i Neiden på oppdrag fra Sametinget, tilknyttet Universitetsmuseet i Tromsø (UiT) i ulike stillinger, og har hatt flere forskningsprosjekter om samisk identitet og kultur.
Den tredje ansatte i stillingen som rådgiver, er medlem av Norske Samers Riksforbund (NSR), møtte i Sametinget som vararepresentant 2013-2017 for sametingsråd Silje Karine Muotka og har jobbet som kommunikasjonsrådgiver ved UiT.
Etter kritikk ansatte kommisjonslederen en person med kvensk og finsk kompetanse; - i starten, ved opprettelse av en halv stilling.
Lederen av kommisjonen, Dagfinn Høybråten, var statsråd i Bondevik II-regjeringen som i 2005 fremmet og fikk vedtatt Finnmarksloven; - bestemmelser om forvaltning av «grunn og naturressurser i Finnmark (..) særlig (min understrekning) som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv». En lov med sterk etnisk slagside.
Samme regjering fremmet og fikk vedtatt den diskriminerende konsultasjonsordningen.
I stillingen som generalsekretær i Nordisk Ministerråd (2013-2019) argumenterer Høybråten
for «urfolks rettigheter» og deres «rett til selvbestemmelse og utvikling» (Nordnorsk Debatt 20. januar 2014, Nordic Co-operation 21. januar 2014)
Kampen om sannheten
På Nordnorsk Debatt den 9. mai 2020 inviterer Høybråten til en kamp om sannheten. Stortingets bestilling var gransking av urett begått mot samer, kvener, norsk-finner og skogfinner. Kommisjonslederen har kommet til at det Stortinget egentlig ber om er granskning av urett begått mot urfolk og tre nasjonale minoriteter. Han rangerer altså innbyggerne i landet i strid med folkeretten og med verselinjen i Norges nasjonalsalme «Lat folket som brødre saman bu, som Kristne kan seg søma:». Spørsmål; - hvordan kan kommisjonen finne frem til felles sannhet når alle kan lage sin egen? (Fritt etter journalist Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten 28. desember 2016).
I måneder før rapporten legges frem, orienterer kommisjonslederen offentligheten, stykkevis og delt, i skriverier og intervjuer, om funn i granskningsprosessen, og om hva kommisjonens medlemmer vil komme til å samle seg om. Han oppsummerer kommisjonens granskning med beskjed til det norske folk om at «norsk historie må skrives om». «Nå er det tid for et oppgjør» sier han til Aftenposten og den 3. februar 2023 ber han gjennom VG offentligheten forberede seg på en «samisk bombe» den 1. juni. For sikkerhets skyld: Søk dekning!
Om det er for å hente støtte for sin opplevelse av sannheten, vet jeg ikke, men Høybråten trommer i alle fall til et høringsmøte i Stortinget den 6. mars 2023, kort tid før kommisjonens skal avlevere sin rapport, med formål «å forankre kommisjonens arbeid i berørte miljøer, og for å gi berørte parter mulighet til å komme med synspunkter på hva forsoning kan innebære i vårt samfunn». 36 organisasjoner/institusjoner stiller opp. Samepolitisk toneangivende personer i «samiske samfunn», i kirkelige institusjoner og i akademia, dominerer. Kaos!
KK-komitéen har ifølge Harberg lagt opp til skriftlig høringsrunde og en fysisk høring hvor komiteen inviterer ulike organisasjoner og institusjoner. KK-komiteen legger altså opp til et løp hvor blant andre Sametingsrådet, får anledning til å mene noe om resultatet av den skriftlige høringen, før komitéen avgir innstilling til Stortinget. At det går an?
Hittil er det ifølge NRK Sápmi bare et fåtall som har sendt inn høringssvar. Til de som ønsker å skrive høringssvar, var beskjeden fra Svein Harberg under en konferanse arrangert av Troms og Finnmarks fylkeskommune i november i fjor, «at Stortinget behandler rapporten, og ikke det som ikke er der.» Hva mener han med det? Vil en påvisning av NSR-tankegods og problematisering av mangler, feil, og omtrentligheter i rapporten, i et høringssvar, være utafor og dermed bli lagt til side av komitéen?
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Mort Laitner
Rami G Khouri
Ali Fathollah-Nejad
Nikkei Editorial
visit website
