Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi ønsker å samle mennesker som har gått på Skaug skole, og som i dag har barn og barnebarn som går der. Besteforeldre, foreldre, tidligere elever, dagens elever og de minste som ennå bare venter på å få begynne.

Flere generasjoner samlet på ett bilde.

Mennesker som selv lærte å lese her. Som fant sine første venner her. Som lekte i skolegården, gikk på tur i nærområdet og vokste opp med følelsen av å høre til et sted. Og som mange år senere har valgt å komme tilbake, bygge hus, stifte familie og gi sine egne barn den samme trygge oppveksten.

Fortid. Nåtid. Fremtid.

Det er dette Skaug skole representerer.

Den er ikke bare en skolebygning. Den er en del av historien vår, hjertet i bygda og en viktig del av framtiden vår.

En skole som binder generasjoner sammen.

På Skaug har generasjoner av barn startet livet sitt sammen.

Her kjenner de minste de største. Her kjenner lærerne barna, familiene og historiene deres. Mange ansatte får følge barna gjennom flere år, og noen helt fra barnehagen og gjennom skoleløpet på Skaug.

Det skaper noe som er vanskelig å måle i kroner.

Og følelsen av å bli sett.

På en liten skole er ikke et barn bare én elev blant mange. Barnet er et menneske noen kjenner. Et menneske noen legger merke til dersom smilet mangler en morgen, eller dersom noe ikke er helt som det pleier.

Det er slike ting vi foreldre setter umåtelig stor pris på.

Og kanskje er det nettopp derfor så mange som selv har vokst opp her, ønsker å komme tilbake når de får egne barn.

De ønsker å gi videre noe de selv opplevde som verdifullt.

Det er ikke tilfeldig.

Når barna kommer hjem, får også besteforeldrene beholde familien nær.

Men dette handler om mer enn barna.

Det handler også om foreldrene deres. Om besteforeldrene. Om familiene. Om hele livsløpet i ei bygd.

For hva gjør at en ung familie velger å bosette seg på Kløkstad, Skaug, Festvåg eller andre steder i Nordsia?

Et hus alene er ikke nok.

Man trenger et sted å høre til. En trygg hverdag for barna. Venner i nærheten. Fritidsaktiviteter. Møteplasser. Barnehage. Og ikke minst en nærskole.

Når unge mennesker velger å flytte hjem og etablere seg her, betyr det samtidig at en annen generasjon får beholde sine barn og barnebarn i nærheten.

Det betyr enormt mye.

For de eldre i bygda betyr levende lokalsamfunn at familien fortsatt kan være en del av hverdagen. At barnebarna kan stikke innom. At besteforeldre kan hente, passe, følge på aktiviteter og være den viktige ressursen de er i mange familier.

Det betyr at........

© Avisa Nordland