Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Debatten om skolenedleggelser i Bodø virker å være endeløs, og kanskje er det nettopp det den er?

Men det blir nærmest enøyd når det framstilles som om at Bodø kommune sliter med en inkompetent administrasjon. Dette rotet er vel først og fremst en av mange konsekvenser av et økonomisk vanstyre gjennom flere 10-år.

Det er lett å slutte seg til nedleggingsmotstandernes betraktninger, også for de mange som ikke er direkte berørte av skoleproblematikk! Imidlertid bør en nok se problemstillingen fra flere vinkler. Selvsagt kan en kortslutning mellom administrasjon og politikere i denne saken kanskje belastes administrasjonen, om det så gjelder vilje eller kompetanse. Men heller ikke skolenedleggelser i Bodø kan isoleres fra en nær historikk. Da handler det plutselig om et tilbakeblikk på en styringsløs, økonomisk utvikling i Bodø kommune gjennom de siste 20 år.

Fra planlegging og implementering av et famøst kostnadssluk- Stormen kulturkvartal, og den samtidige avviklingen av vakre Aspåsen Kulturhus. Fra etableringen av et pompøst administrasjonsbygg, som svært mange har problemer med å identifisere seg med. Fra iverksetting av planer om et nytt kostnadssluk, et svømmebasseng med «internasjonale mål» som knapt noen får råd til å bade i. Fra etablering av ny vei til Turisthytta, til fordel først og fremst for et visuelt voldsverk- betegnet «The Wood». Eksemplene på uansvarlig, økonomisk politikk kan gjøres langt lengre, men galskapen toppet seg med Ny byplaner, totalt fristilt fra ansvarlige grunnlagsdata for befolkningsutvikling. Og samtidig med skoleproblematikken befinner kommunen seg midt i et avsindig tulleprosjekt; Bodø som EU-hovedstad.

Alt som kan betegnes økonomisk vanstyre har nok sin forklaring i skjæringspunktet mellom politikk og administrasjon! Sannsynligvis er skolenedleggelser nødvendig, først og fremst som konsekvens av holdningsløs politikk og svak administrativ ledelse gjennom de nevnte 10-årene. Galskapen har mao. et flerdelt ansvar. All honnør til de som kjemper for sine unger og sin lokale skole, men kanskje skal motstandere og forkjempere skille mellom årsak og virkning. Bare på den måten vil det være mulig å skape noe mer ut av denne elendighetens debatt- noe mer enn tapere og vinnere i en kamp mot skolenedleggelser. Det kan kanskje kalles ansvarliggjøring av kommunale beslutningsprosesser?

Selvsagt vil både skoleproblemer og politisk stormannsgalskap løse seg etter hvert, men både politikere og administrasjon må ta innover seg at utvikling også må handle om de menneskene som faktisk lever og bor i kommunen I DAG. Som strever med å finne livskvalitet og tilknytning til en utvikling som splitter, snarere enn limer sammen!

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir