Når dette skrives, går et krevende år mot slutten. For mange i transportnæringen betyr det lange dager bak rattet, ansvar for verdier og leveranser – og ikke minst ansvar for å komme trygt hjem, også i ei tid der vinterføre, pressede marginer og stramme rammevilkår fortsatt preger hverdagen.

Før vi tar juleferie, er det derfor på sin plass å rette en oppriktig takk til alle som holder hjulene i gang: sjåfører, bileiere, entreprenører og støtteapparat i hele landet. Uansett størrelse på virksomheten, er det dere som sørger for at samfunnet fungerer – også når forholdene er som mest krevende.

Som Fylkesleder i NLF Finnmark kommer jeg ikke til å gi meg med å løfte bransjens utfordringer. Tvert imot. Når kalenderen snur og et nytt år begynner, fortsetter arbeidet for bedre rammevilkår, tryggere veier og en mer rettferdig fordeling av ansvar og risiko i transportnæringen.

Med det ønsker jeg hele transportbransjen ei riktig god jul og et godt nytt år. Vi tar noen fridager – men arbeidet for bransjen fortsetter også neste år.

Når vinterdrift blir et regnestykke – og regningen havner hos feil part

Transportbransjen sier ifra fordi framkommelighet ikke er et "føle"regnskap, men et regnestykke. Og i dagens vinterdrift er det alltid den samme som får regningen.

I en næring som opererer med 2–3 prosent margin, er ikke vinterdrift et tilleggstiltak eller et komfortspørsmål. Det er en helt grunnleggende forutsetning for å overleve.

La oss derfor legge bort retorikken et øyeblikk – og se på virkeligheten slik den faktisk ser ut ute på veien.

Utgangspunktet for svært store deler av norsk transport er ikke konsern eller flåteeiere. Utgangspunktet er enbilseieren – transportøren som eier én lastebil, ofte én maskinsemi, og som både eier bilen og kjører den selv. Enten alene, eller som underleverandør i lange kontraktskjeder.

Det betyr én person som har tatt hele investeringen, bærer all risiko, står ansvarlig for økonomien – og samtidig er fullt underlagt kjøre- og........

© Altaposten