Allmennkunnskapen vi tok for gitt

Mathilde Tybring-GjeddeStortingsrepresentant, Oslo Høyre

Vi har glemt hvor viktig det er at barn lærer og husker faktakunnskap. Det har hatt store konsekvenser.

Før sommeren fikk vi tre alarmerende rapporter på rappen om hvordan det går i norsk skole. Én av tre elever mestrer ikke grunnleggende lesing og regning. En stadig større andel av norske unge er demokratisk frakoblet, uten interesse for eller kunnskap om demokratiet vårt. Vi har en generasjon unge som kan mindre enn forrige generasjon, og utviklingen er mye verre enn i sammenlignbare land.

Årsakene er mange. Men jeg vil starte snuoperasjonen med å slå et slag for faktakunnskap.

«Kunnskap er nå et tastetrykk unna», uttalte kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), da PC-ene ble rullet ut i norsk skole. Denne pedagogiske ideen har preget skolen i to tiår og påvirket skiftende regjeringer.

Pugging og øving er blitt sett på som unødvendig og kjedelig, og faktakunnskap som mindre relevant i en tid der elever kan «google» seg til svar. I stedet skal elevene utforske, reflektere, være kreative og tenke kritisk, slik det står i dagens læreplaner.

Problemet er at dette bygger på en myte. Kritisk tenkning er ikke en fristilt ferdighet som kan trenes løsrevet fra innhold. Den hviler på bred bakgrunnskunnskap.

Hvis du ikke har memorisert byer og land i Europa, og mangler et mentalt kart over hvor de er plassert, er det vanskelig å lære om andre verdenskrig i historietimene. Det blir for abstrakt. Man har ikke et kognitivt stillas å bygge videre........

© Aftenposten