Hvem bestemmer egentlig hva som kan sies fra en scene?

Askil HolmFørstelektor, Universitetet i Agder. Låtskriver og artist.

Kanskje er den egentlige historien her ikke Macklemore. Ikke Ed Sheeran. Ikke engang Palestina. Men forholdet mellom ytringsfrihet og økonomisk makt.

Det mest interessante ved saken om Macklemore og Ed Sheeran er kanskje ikke hvem som har rett? Det er spørsmålet om hvorfor dette oppstår i det hele tatt.

For hva er det egentlig som skjer når en artist går på scenen og sier noe som er politisk ubehagelig, og konsekvensen blir at han ikke lenger får stå på den samme scenen?

Macklemore ble fjernet fra Ed Sheerans USA-turné etter at han under en konsert i New Jersey uttrykte støtte til palestinerne og ropte «Free Palestine». Sheeran har siden understreket at det ikke var hans beslutning å fjerne Macklemore, men at turnéarrangøren gjorde det etter at arenaer skal ha sagt at de ikke ville arrangere konserter med rapperen på plakaten.

Det er en viktig presisering. Men den gjør samtidig saken mer interessant. Ikke mindre. For hvis artisten ikke blir fjernet av artisten som står øverst på plakaten, men av arrangøren, arenaeieren eller andre økonomiske aktører rundt konserten: Hvem er det da egentlig som bestemmer hva som kan sies fra en scene?

Det er her maktspørsmålet begynner

Vi liker å tenke på kunst og musikk som frie rom. Scenen er stedet hvor man kan være høylytt, provoserende, politisk, sentimental, sint eller håpefull. Artisten og låtskriveren kan synge om kjærlighet, krig, religion, politikk og urettferdighet, og publikum kan applaudere eller gå hjem.

Men den friheten varer kanskje bare så lenge den ikke kolliderer med interessene til dem som eier infrastrukturen rundt kunsten. For en stor........

© Aftenposten