Jeg flyktet fra Ukraina for fire år siden.

Her i Trondheim jobber jeg som tolk for ukrainske flyktninger, og tolker mye for pasienter på sykehus. Det har fått meg til å tenke på Norges helseberedskap. For meg er dette et av de mest grunnleggende spørsmålene når man snakker om krig og sikkerhet.

Det handler ikke bare om sykehuskapasitet og ressurser for å kunne ta imot flere ukrainske krigsskadde. Det går dypere. Det handler om hvordan Norge – og andre allierte – faktisk står rustet dersom krigen skulle ramme oss direkte, eller dersom en større konflikt i Europa krever at Norge både behandler egne skadde og samtidig bidrar til å avlaste andre land.

Sykehuskapasitet handler om belastningen Norge allerede står i. Medevac pasienter, krigsskadde eller sivile pasienter som kommer til behandling gjennom internasjonale ordninger, krever store ressurser. Leger, sykepleiere, tolker, transport, koordinering og midlertidig husly – alt dette er tid og penger som må tas fra et helsevesen som allerede er presset.

Spesialisthelsetjenesten har lange køer, og mange norske pasienter venter på operasjoner, utredning eller får avslag på henvisning.

Før vi........

© Adresseavisen