Det var krise på det ene området etter det andre under partilederdebatten fra Arendal.

Med en liten datter på tre måneder på armen forsøkte jeg å multitaske mellom byssing og politikk. Det fungerte sånn middels.

Men mens jeg satt der med et lite menneske i hendene, ble jeg slått av hvor sterk kontrasten var mellom min egen opplevelse av tilværelsen og virkeligheten som ble beskrevet av partilederne.

Jeg klarte ikke å la være å tenke: Har vi blitt så privilegerte at vi har glemt hvordan verden faktisk ser ut?

Partilederdebatten: Ingen tvil om hvem som vant

Gjennom store deler av debatten ble ordet «krise» brukt igjen og igjen. Det var krise på det ene området etter det andre.

Selvfølgelig er det mennesker i Norge som har det vanskelig. Dessverre finnes det mennesker som lever i reell krise. Familier som ikke har råd til mat. Mennesker som ikke får den hjelpen de trenger fra helsevesenet. Barn som vokser opp i fattigdom. For disse er situasjonen ikke et spørsmål om å droppe årets sydentur. Det handler om grunnleggende behov hvor velferdsstaten vår må stille opp.

Men dette er ikke situasjonen for flertallet av oss slik det kunne virke som gjennom debatten i Arendal.

Å tenke på livet min datter på tre måneder har foran seg gir noen perspektiver. Hun er født i et land der risikoen for å dø i forbindelse med fødsel eller de første leveårene er svært lav sammenlignet med store deler........

© Adresseavisen