Lytt til saken

Nå har den sluknet.

Å rangere kunstnere er ingen lett øvelse. Hvordan vurdere talent mot innsats? Hva er måleenheten for begavelse?

Seks tiår etter Sverre Anker Ousdals katastrofale scenedebut kan vi ettertrykkelig slå fast at han ble en av sin generasjons fremste skuespillere. Hans format var betydelig.

Mange vil plassere ham aller øverst.

Ousdal selv ville ikke uten videre akseptert en slik kåring. Det hendte han forbannet kritikerstanden som kastet terninger og karakteristikker etter hans gode, arbeidsomme kolleger.

Samtidig visste han utmerket hva han sto for.

Og at det kostet. Mer og mer.

Ikke bare fordi han brått mistet synet, etter en sykehustabbe i 2008. Å føre seg på en teaterscene som blind må ha vært krevende nok. Men de kunstneriske kravene han stilte til seg selv, økte i takt med hans egen utvikling og forståelse.

Sverre Anker Ousdals respekt for sitt fag og sine kolleger var dyp og oppriktig.

Slik billedhuggeren Nils Aas en gang underfundig formulerte sitt virke: «Det er ingen kunst hvis du kan det.»

Underforstått: Hvis du som kunstner blir for sikker i din sak, slutter du å utforske det du ikke kan. Det kan bli godt håndverk, men ikke kunst.

Sverre Anker Ousdal var begge deler. En fremragende håndverker og en formidabel kunstner.

Av natur var han det ene. Av begavelse det andre.

Forut for avskjedsforestillingen ved Nationaltheatret for snart 13 år siden la han........

© VG