Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Så lenge fikk vi altså være i fred for utbyggingskåte vindkraftaktører. Det er nesten så man ikke vet hvor man skal begynne denne gangen, men nå utsettes altså Gråurda og Blåheia for de samme umettelige kapitalkreftene. Dette på tross av at regjerende politikere i begge kommunene har gått til valg på et tydelig Nei.
Heim H ønsker tidlig i prosessen å vise at de er for. «Noe må vi ofre» ser det ut til å være enighet om. Det kunne vært fristende å spørre, nøyaktig hva det er dere mener skal kunne ofres.
Mer enn nok
Hovedargumentet ser ut til å være at den som trenger strøm, også må produsere den selv!
I Norge har energi alltid vært et felles gode uavhengig av hvor den produseres. Et gode som har tjent oss godt i alle år. Vi produserer mer enn nok til eget bruk i dag, og i mange år framover. I 2022 eksporterte vi mer enn 12 TWh netto gjennom utenlandskablene. Børs setter standarden, og vanlige forbrukere må betale prisen gjennom økt barnefattigdom, matkøer og i ytterste fall, tap av hus og hjem.
Sluket som er opprettet gjennom utenlandskablene er umulig å tette med utbygging av mer vindkraft i Norge. Sannheten er at med dagens strømregime, der alt er overlatt kapitalens frie spill, ikke finnes noe som kan bidra til mer kapasitet og lavere pris i Norge. Ikke før kapasiteten på utenlandskablene er fylt, og da snakker vi slike mengder at uansett vindkraftutbygginger, så vil vi ikke være i nærheten. Da er vi for så vidt inne på hva som må «ofres».
Jeg har sagt det mange ganger før, og gjentar det gjerne. I 2022 produserte vi 14,8 TWh med vindkraft. Ifølge Statnett produserte vi med alle kilder totalt 146 TWh, samtidig brukte vi 133,5 TWh.
Vi har et brutto kraftoverskudd på 25,7 TWh. Om vi hensyntar kraftutveksling mellom oss og i hovedsak Sverige, så gir dette et netto produksjonsoverskudd på 12,5 TWh. Altså tilnærmet hele den Norske vindkraftproduksjonen.
Grønt skifte
I dag taper vi artsmangfold i et tempo vi aldri har sett før. Naturkrisen er eskalerende. All seriøs forsking peker på at det er menneskers inntreden i naturområdene som er årsaken. I dette perspektivet skjønner alle som vil forstå at vindkraftutbygginger ikke tjener andre enn de kapitalkreftene som roper høyest om stadig mer. Noe bidrag til det grønne skiftet er det i alle fall ikke.
Tidligere har vi bygd ned et kjempestort naturområde på nordsiden av Vuttudalen, Geitfjellet. Ingen kan unngå å legge merke til den evige lysforurensningen, og skyggekast fra disse. Lyden fra turbinene bærer godt helt opp til toppen av Omfjellet. I tillegg har vi ikke mindre enn fem lokasjoner med oppdrettsanlegg liggende og blinke godt synlige i fjorden. Den samlede belastningen med forurensning fra industrialisert natur er allerede altfor stor. En liten illustrasjon: Står du på toppen av Gråurda, ser du alle vindkraftverk fra Osen/Roan i Nord til Hitra og Frøya i sør. Hele kysten ser ut som en nålepute. Naturtapet i Midt-Norge er for lengst passert alle forsvarlige grenser.
Godt dokumentert
Som et tilsvar til Heim H om lokal produksjon, og at det ikke er ofret noe i dette området vil jeg i tillegg oppsummere hva vi finner i nærområdet: Geitfjellet, to vannkraftkonsesjoner som allerede er under bygging i Vuttudalselva, Vennaelva er utbygd. Søa kraftverk bør være godt kjent for de fleste. I tillegg kommer en rekke småskala vannkraftverk, som for øvrig fører til langt mindre skader på natur enn vindkraft.
De negative folkehelsemessige konsekvensene av vindkraftutbygginger er etter hvert godt dokumentert. Likeså verdiforringelsen av eiendommer. Nå mener altså Statkraft at dette ikke er nok. Vi som bor i området, og de som har fritidseiendommer her, (og det er mange) skal altså måtte tåle enda mer? Grunneiere er allerede kontaktet, og møter med kommunene er gjennomført.
Selv «ufarliggjør» Statkraft det hele med at «vi er enda tidlig i prosess» men hovedargumentet er som alltid, vi må ha mer av alt raskere. Et annet trekk slike utbyggere bruker er å bagatellisere omfanget. Ref, Gråurda og Blåheia. Isolert sett er dette små områder i seg selv, men ingen, om noen tror vel at dette er en begrensning. Jeg utfordrer herved Statkraft til å bekrefte eller avkrefte om det er området jeg har illustrert her det er snakk om i første omgang.
Står på sitt nei
Hele dette området er rekreasjonsområde for den fastboende befolkningen og hytteeiere i området. Svært mange «turister» fra andre deler av Trøndelag finner også veien hit. Her er leveområder for et rikt fugle- og dyreliv, her drives det jakt, fangst og fiske, og her har vi en rik høyfjellsfauna. Alt dette handler om vanlige folks muligheter og rettigheter til å benytte urørt natur. Akkurat dette med rettigheter er et viktig poeng her. Slike utbygginger setter allemannsretten i spill. Da er det ikke bare opp til grunneier og kommune å sette premissene.
Eller, jo for så vidt. Politikerne kan sette premiss. Vi har valgt dem til å gjøre akkurat det. I begge kommunene har vi gitt dem et mandat og en beskjed. Den er enkel og grei. Dette sier vi nei til. Det ble lagt som en føring da dere ble valgt. Dette lovte dere også før selve valget ble gjort. Nå forventer vi at dere følger opp.
Heldigvis er i alle fall politikerne i Heim tydelig på at de står på sitt nei, selv om det antydes at det kan bli endringer i kommunenes vetorett etter neste stortingsvalg. Da vet vi i alle fall at vi må jobbe mot dette i to år. Neste stortingsvalg vil da for svært mange av oss i likhet med årets kommunevalg, handle om verdier.
Les også
Energi og effekt
Les også
Er politisk ledelse og administrasjon i Tingvoll pålitelig i vindkraftsaken?
Les også
Folk vil jo ha straum
Les også
Til mer vindkraft som bygges ut, til større vil dette gapet bli
Les også
Kommunedirektøren svarer om utbygging av vindturbiner i Tingvoll
Les også
Treng vi fleire vindmøller for å nå våre klimamål?
Så lenge fikk vi altså være i fred for utbyggingskåte vindkraftaktører. Det er nesten så man ikke vet hvor man skal begynne denne gangen, men nå utsettes altså Gråurda og Blåheia for de samme umettelige kapitalkreftene. Dette på tross av at regjerende politikere i begge kommunene har gått til valg på et tydelig Nei.
Heim H ønsker tidlig i prosessen å vise at de er for. «Noe må vi ofre» ser det ut til å være enighet om. Det kunne vært fristende å spørre, nøyaktig hva det er dere mener skal kunne ofres.
Hovedargumentet ser ut til å være at den som trenger strøm, også må produsere den selv!
I Norge har energi alltid vært et felles gode uavhengig av hvor den produseres. Et gode som har tjent oss godt i alle år. Vi produserer mer enn nok til eget bruk i dag, og i mange år framover. I 2022 eksporterte vi mer enn 12 TWh netto gjennom utenlandskablene. Børs setter standarden, og vanlige forbrukere må betale prisen gjennom økt barnefattigdom, matkøer og i ytterste fall, tap av hus og hjem.
Sluket som er opprettet gjennom utenlandskablene er umulig å tette med utbygging av mer vindkraft i Norge. Sannheten er at med dagens strømregime, der alt er overlatt kapitalens frie spill, ikke finnes noe som kan bidra til mer kapasitet og lavere pris i Norge. Ikke før kapasiteten på utenlandskablene er fylt, og da snakker vi slike mengder at uansett vindkraftutbygginger, så vil vi ikke være i nærheten. Da er vi for så vidt inne på hva som må «ofres».
Jeg har sagt det mange ganger før, og gjentar det gjerne. I 2022 produserte vi 14,8 TWh med vindkraft. Ifølge Statnett produserte vi med alle kilder totalt 146 TWh, samtidig brukte vi 133,5 TWh.
Vi har et brutto kraftoverskudd på 25,7 TWh. Om vi hensyntar kraftutveksling mellom oss og i hovedsak Sverige, så gir dette et netto produksjonsoverskudd på 12,5 TWh. Altså tilnærmet hele den Norske vindkraftproduksjonen.
I dag taper vi artsmangfold i et tempo vi aldri har sett før. Naturkrisen er eskalerende. All seriøs forsking peker på at det er menneskers inntreden i naturområdene som er årsaken. I dette perspektivet skjønner alle som vil forstå at vindkraftutbygginger ikke tjener andre enn de kapitalkreftene som roper høyest om stadig mer. Noe bidrag til det grønne skiftet er det i alle fall ikke.
Tidligere har vi bygd ned et kjempestort naturområde på nordsiden av Vuttudalen, Geitfjellet. Ingen kan unngå å legge merke til den evige lysforurensningen, og skyggekast fra disse. Lyden fra turbinene bærer godt helt opp til toppen av Omfjellet. I tillegg har vi ikke mindre enn fem lokasjoner med oppdrettsanlegg liggende og blinke godt synlige i fjorden. Den samlede belastningen med forurensning fra industrialisert natur er allerede altfor stor. En liten illustrasjon: Står du på toppen av Gråurda, ser du alle vindkraftverk fra Osen/Roan i Nord til Hitra og Frøya i sør. Hele kysten ser ut som en nålepute. Naturtapet i Midt-Norge er for lengst passert alle forsvarlige grenser.
Som et tilsvar til Heim H om lokal produksjon, og at det ikke er ofret noe i dette området vil jeg i tillegg oppsummere hva vi finner i nærområdet: Geitfjellet, to vannkraftkonsesjoner som allerede er under bygging i Vuttudalselva, Vennaelva er utbygd. Søa kraftverk bør være godt kjent for de fleste. I tillegg kommer en rekke småskala vannkraftverk, som for øvrig fører til langt mindre skader på natur enn vindkraft.
De negative folkehelsemessige konsekvensene av vindkraftutbygginger er etter hvert godt dokumentert. Likeså verdiforringelsen av eiendommer. Nå mener altså Statkraft at dette ikke er nok. Vi som bor i området, og de som har fritidseiendommer her, (og det er mange) skal altså måtte tåle enda mer? Grunneiere er allerede kontaktet, og møter med kommunene er gjennomført.
Selv «ufarliggjør» Statkraft det hele med at «vi er enda tidlig i prosess» men hovedargumentet er som alltid, vi må ha mer av alt raskere. Et annet trekk slike utbyggere bruker er å bagatellisere omfanget. Ref, Gråurda og Blåheia. Isolert sett er dette små områder i seg selv, men ingen, om noen tror vel at dette er en begrensning. Jeg utfordrer herved Statkraft til å bekrefte eller avkrefte om det er området jeg har illustrert her det er snakk om i første omgang.
Hele dette området er rekreasjonsområde for den fastboende befolkningen og hytteeiere i området. Svært mange «turister» fra andre deler av Trøndelag finner også veien hit. Her er leveområder for et rikt fugle- og dyreliv, her drives det jakt, fangst og fiske, og her har vi en rik høyfjellsfauna. Alt dette handler om vanlige folks muligheter og rettigheter til å benytte urørt natur. Akkurat dette med rettigheter er et viktig poeng her. Slike utbygginger setter allemannsretten i spill. Da er det ikke bare opp til grunneier og kommune å sette premissene.
Eller, jo for så vidt. Politikerne kan sette premiss. Vi har valgt dem til å gjøre akkurat det. I begge kommunene har vi gitt dem et mandat og en beskjed. Den er enkel og grei. Dette sier vi nei til. Det ble lagt som en føring da dere ble valgt. Dette lovte dere også før selve valget ble gjort. Nå forventer vi at dere følger opp.
Heldigvis er i alle fall politikerne i Heim tydelig på at de står på sitt nei, selv om det antydes at det kan bli endringer i kommunenes vetorett etter neste stortingsvalg. Da vet vi i alle fall at vi må jobbe mot dette i to år. Neste stortingsvalg vil da for svært mange av oss i likhet med årets kommunevalg, handle om verdier.
DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir
login
who are we?
contact us
qosheapp
Toi Staff
Gideon Levy
Belen Fernandez
Tarik Cyril Amar
Rami G Khouri
Dr Ramzy Baroud
Mort Laitner
visit website
