Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vindkraftlobbyens hær med sine leiesoldater fra kraftløft kameratene, regjering, akademia og deler av «miljø«bevegelsen angriper nå på bred front over hele landet. Bare i Finnmark er det 26 nye prosjekter.

Til tross for at forrige valg ble et valg for eller imot vindkraft i Heim kommune og neisiden vant klart, er også Heim kommune under angrep. Takket være vedtaket om den såkalte energistrategien fikk vindkraft tilhengerne i kommunen sørget for at det allikevel blir en omkamp om vindkraft også i denne perioden med alt det medfører av splid, konflikter og ressursbruk.

Ta seg tid

Vi som kjemper mot naturødeleggende vindkraft, vet jo at dette er en kamp som aldri tar slutt. Ikke før har vi vunnet en seier så dukker det «grønne trollet» opp igjen rundt neste sving og det er på’n igjen. Det er selvfølgelig en stor belastning for alle de så nå igjen blir tvunget ut i en kamp for å bevare naturen. Hvordan disse stadige omkampene påvirker et lokalsamfunn ble godt beskrevet i P2 Ekko 6. mars. Her får man altså en god innføring i hvordan plan og bygningsloven fungerer i slike saker. Jeg vil oppfordre særlig kommunestyrerepresentantene å ta seg tid til å høre denne sendingen.

I Heim kommune er det Wacker Holla sine ønsker om økt produksjon som ligger bak striden om vindkraftutbygging. De truer som kjent med avvikling hvis de ikke får viljen sin.

I et tidligere debattinnlegg har jeg hevdet at Wacker Holla kan skaffe den energien de trenger for sin planlagte utvidelse selv. Etter det har jeg fått nye tall for energigjenvinnings-potensialet. Med konvensjonell energigjenvinning kan vi forvente 51MW, og med kombiner CO₂ fangst og energigjenvinning hele 50MW. Årsaken til det er overraskende gode tallene for CO₂ fangst alternativet er at energigjenvinningen i et CO 2 fangst anlegg av denne typen har bedre virkningsgrad. Dette betyr at Wacker Holla kan skaffe ca. 85 % av det den effekt økningen de trenger begge tilfeller.

Økonomi

Hva gjør så de andre silisium smelteverkene?

I Norge er det totalt sju silisium/ferrosilisium smelteverk. Foruten Wacker Holla er dette Elkem Salten, Elkem Rana, Elkem Thamshavn, Elkem Bremanger, Elkem Bjølvefossen og Finnfjord smelteverk. Alle disse smelteverkene har installert energigjenvinning. Finnfjord Smelteverk installerte energigjenvinning allerede i 2012 og produserer hele 340GWh strøm til eget bruk. De fem Elkem smelteverkene produserer totalt 900 GWh. Sist ut var Elkem Salten som nå produserer 260 GWh som utgjør 28 % av deres totale strømforbruk.

Dette kan Wacker Holla også gjøre. Når de tydeligvis ikke har planer om å gjøre det så handler det nok det først og fremst om økonomi. Altså heller bidra til å ødelegge store naturområder med vindkraft istedenfor og sørge for en mer bærekraftig utvikling av sin egen bedrift.

Strategien er tydeligvis å si at andre bedrifter er velkomne til å utnytte tapsvarmen. Og så selge det inn som en mulighet for kommunen for å tiltrekke seg nye arbeidsplasser. I teorien kan jo dette også være bærekraftig, men det spørs jo hva man bruker energien til. For energigjenvinning kan være så mangt. Et eksempel er å varme opp vannet i et oppdrettsanlegg for at fisken skal vokse litt fortere. Det ville aldri vært økonomisk gjennomførbart hvis man skulle betalt den fornuftig pris for energien og er ikke bærekraftig bruk av tapsvarmen. Men det fungerer som grønnvasking. En god test på om noe er bærekraftig i denne sammenhengen er hva man er villig til å betale for energien.

Netto overskudd

Men det er mulig å få til et både og her. For selv om Wacker Holla utnytter energien selv til å produsere strøm til eget forbruk så vil det fremdeles være mye restvarme til overs som kan utnyttes til andre formål. Det gjelder særlig hvis de installerer en ny type CO₂ fangst med energigjenvinning fra firmaet CAPSOL Technologies. Jeg kjenner dem fra min egen jobb hvor vi vurderer å bruke deres teknologi for CO₂ fangst fra gassturbiner.

En fordel med denne teknologien er at den også gir en betydelig netto overskudd på strøm. Med de effektene vi snakker om her etter utvidelsen (225MW/650degC) kan man regne med ca. 50MW elektrisk energi som kan brukes til økt produksjon. Da har de allerede dekket inn effektbehovet for selve CO₂ fangsten og for å gjøre CO₂ flytende. I tillegg vil det være mulig å ta ut betydelige mengder rest-energi for andre formål. En fordel med denne teknologien er at rest-varmen har høyere temperatur enn ved konvensjonell energigjenvinning.

Kan ikke fortsette

I Norge investerer vi mye i CO₂ fangst og lagring først og fremst i Langskip prosjektet. Equinor jobber også med et prosjekt for frakt og lagring av CO 2 fra kunder i Europa. Hva er mer naturlig enn at norske kunder også utnytter denne muligheten?

Hvis Wacker Holla installerer CO₂ fangst vil de kunne bli CO₂ fri ved å lagre CO₂ uten å bruke biokull. Eller ved å bruke mye biokull og lagre CO₂ vil det kunne bli CO₂ negative. Så kan de velge og utnytte CO₂-en i andre prosesser på et senere tidspunkt hvis det skulle være mere bærekraftig. Hvis da kommunen på sin side klarer å tiltrekke seg nye virksomheter som utnytter mere av restvarmen på en bærekraftig måte kan jo dette bli svært så bra.

Det er på tide og innseat vi ikke kan fortsette å rasere natur i et voldsomt omfang med vindkraft. Vindkraft kan ikke løse verdens energiproblem. Til det er det altfor ressurs og arealkrevende. I Norge kan vi riktignok velge å løse våre langsiktige energiutfordringer med å bygge ut mye mer naturødeleggende vindkraft hvis vi gir blaffen i naturkrisen og alle de andre negative ringvirkningene. Grunnen til at det er teknisk mulig er at vi har såpass mye regulerbar vannkraft.

Men vi kan også velge å ta naturkrisen på alvor og si nei til mer naturødeleggende vindkraft. Da må vi løse våre kortsiktige utfordringer med en ensidig og kraftig satsing på energisparing og som vi ser i dette tilfellet energigjenvinning. Hvis vi så på lengre sikt trenger mer energi er svaret utslippsfri kjernekraft.

Heldigvishar flertallet i Heim kommune med ordføreren i spissen skjønt nettopp dette. Så får vi håpe at de ikke lar seg overbevise at vindkraftlobbyens eventyrfortellinger om at vi må skynde oss med å ødelegge natur for å nå våre klimamål innen 2030. Det toget er allerede gått og dessuten vil økt produksjon på Wacker Holla ikke redusere klimautslipp.

Les også

Heim er faktisk en verstingkommune

Les også

5000 fotballbaner høres jo forlokkende ut om man er fotballfrelst!

Les også

Vind, Wacker og vill vest?

Les også

Er vindmølleutbygginga bærekraftig?

Les også

Kven sine behov?

Les også

Wacker Holla kan skaffe kraften selv

Les også

Siste kommunestyremøte i Heim ble ikke Wackert for oss som er glade i naturen

Les også

Heim trenger klimahandling nå

Les også

Kampen for vindkraft i Heim

Vindkraftlobbyens hær med sine leiesoldater fra kraftløft kameratene, regjering, akademia og deler av «miljø«bevegelsen angriper nå på bred front over hele landet. Bare i Finnmark er det 26 nye prosjekter.

Til tross for at forrige valg ble et valg for eller imot vindkraft i Heim kommune og neisiden vant klart, er også Heim kommune under angrep. Takket være vedtaket om den såkalte energistrategien fikk vindkraft tilhengerne i kommunen sørget for at det allikevel blir en omkamp om vindkraft også i denne perioden med alt det medfører av splid, konflikter og ressursbruk.

Vi som kjemper mot naturødeleggende vindkraft, vet jo at dette er en kamp som aldri tar slutt. Ikke før har vi vunnet en seier så dukker det «grønne trollet» opp igjen rundt neste sving og det er på’n igjen. Det er selvfølgelig en stor belastning for alle de så nå igjen blir tvunget ut i en kamp for å bevare naturen. Hvordan disse stadige omkampene påvirker et lokalsamfunn ble godt beskrevet i P2 Ekko 6. mars. Her får man altså en god innføring i hvordan plan og bygningsloven fungerer i slike saker. Jeg vil oppfordre særlig kommunestyrerepresentantene å ta seg tid til å høre denne sendingen.

I Heim kommune er det Wacker Holla sine ønsker om økt produksjon som ligger bak striden om vindkraftutbygging. De truer som kjent med avvikling hvis de ikke får viljen sin.

I et tidligere debattinnlegg har jeg hevdet at Wacker Holla kan skaffe den energien de trenger for sin planlagte utvidelse selv. Etter det har jeg fått nye tall for energigjenvinnings-potensialet. Med konvensjonell energigjenvinning kan vi forvente 51MW, og med kombiner CO₂ fangst og energigjenvinning hele 50MW. Årsaken til det er overraskende gode tallene for CO₂ fangst alternativet er at energigjenvinningen i et CO 2 fangst anlegg av denne typen har bedre virkningsgrad. Dette betyr at Wacker Holla kan skaffe ca. 85 % av det den effekt økningen de trenger begge tilfeller.

Hva gjør så de andre silisium smelteverkene?

I Norge er det totalt sju silisium/ferrosilisium smelteverk. Foruten Wacker Holla er dette Elkem Salten, Elkem Rana, Elkem Thamshavn, Elkem Bremanger, Elkem Bjølvefossen og Finnfjord smelteverk. Alle disse smelteverkene har installert energigjenvinning. Finnfjord Smelteverk installerte energigjenvinning allerede i 2012 og produserer hele 340GWh strøm til eget bruk. De fem Elkem smelteverkene produserer totalt 900 GWh. Sist ut var Elkem Salten som nå produserer 260 GWh som utgjør 28 % av deres totale strømforbruk.

Dette kan Wacker Holla også gjøre. Når de tydeligvis ikke har planer om å gjøre det så handler det nok det først og fremst om økonomi. Altså heller bidra til å ødelegge store naturområder med vindkraft istedenfor og sørge for en mer bærekraftig utvikling av sin egen bedrift.

Strategien er tydeligvis å si at andre bedrifter er velkomne til å utnytte tapsvarmen. Og så selge det inn som en mulighet for kommunen for å tiltrekke seg nye arbeidsplasser. I teorien kan jo dette også være bærekraftig, men det spørs jo hva man bruker energien til. For energigjenvinning kan være så mangt. Et eksempel er å varme opp vannet i et oppdrettsanlegg for at fisken skal vokse litt fortere. Det ville aldri vært økonomisk gjennomførbart hvis man skulle betalt den fornuftig pris for energien og er ikke bærekraftig bruk av tapsvarmen. Men det fungerer som grønnvasking. En god test på om noe er bærekraftig i denne sammenhengen er hva man er villig til å betale for energien.

Men det er mulig å få til et både og her. For selv om Wacker Holla utnytter energien selv til å produsere strøm til eget forbruk så vil det fremdeles være mye restvarme til overs som kan utnyttes til andre formål. Det gjelder særlig hvis de installerer en ny type CO₂ fangst med energigjenvinning fra firmaet CAPSOL Technologies. Jeg kjenner dem fra min egen jobb hvor vi vurderer å bruke deres teknologi for CO₂ fangst fra gassturbiner.

En fordel med denne teknologien er at den også gir en betydelig netto overskudd på strøm. Med de effektene vi snakker om her etter utvidelsen (225MW/650degC) kan man regne med ca. 50MW elektrisk energi som kan brukes til økt produksjon. Da har de allerede dekket inn effektbehovet for selve CO₂ fangsten og for å gjøre CO₂ flytende. I tillegg vil det være mulig å ta ut betydelige mengder rest-energi for andre formål. En fordel med denne teknologien er at rest-varmen har høyere temperatur enn ved konvensjonell energigjenvinning.

I Norge investerer vi mye i CO₂ fangst og lagring først og fremst i Langskip prosjektet. Equinor jobber også med et prosjekt for frakt og lagring av CO 2 fra kunder i Europa. Hva er mer naturlig enn at norske kunder også utnytter denne muligheten?

Hvis Wacker Holla installerer CO₂ fangst vil de kunne bli CO₂ fri ved å lagre CO₂ uten å bruke biokull. Eller ved å bruke mye biokull og lagre CO₂ vil det kunne bli CO₂ negative. Så kan de velge og utnytte CO₂-en i andre prosesser på et senere tidspunkt hvis det skulle være mere bærekraftig. Hvis da kommunen på sin side klarer å tiltrekke seg nye virksomheter som utnytter mere av restvarmen på en bærekraftig måte kan jo dette bli svært så bra.

Det er på tide og innseat vi ikke kan fortsette å rasere natur i et voldsomt omfang med vindkraft. Vindkraft kan ikke løse verdens energiproblem. Til det er det altfor ressurs og arealkrevende. I Norge kan vi riktignok velge å løse våre langsiktige energiutfordringer med å bygge ut mye mer naturødeleggende vindkraft hvis vi gir blaffen i naturkrisen og alle de andre negative ringvirkningene. Grunnen til at det er teknisk mulig er at vi har såpass mye regulerbar vannkraft.

Men vi kan også velge å ta naturkrisen på alvor og si nei til mer naturødeleggende vindkraft. Da må vi løse våre kortsiktige utfordringer med en ensidig og kraftig satsing på energisparing og som vi ser i dette tilfellet energigjenvinning. Hvis vi så på lengre sikt trenger mer energi er svaret utslippsfri kjernekraft.

Heldigvishar flertallet i Heim kommune med ordføreren i spissen skjønt nettopp dette. Så får vi håpe at de ikke lar seg overbevise at vindkraftlobbyens eventyrfortellinger om at vi må skynde oss med å ødelegge natur for å nå våre klimamål innen 2030. Det toget er allerede gått og dessuten vil økt produksjon på Wacker Holla ikke redusere klimautslipp.

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

QOSHE - Wacker Holla og energigjenvinning - Lars Eide
menu_open
Columnists Actual . Favourites . Archive
We use cookies to provide some features and experiences in QOSHE

More information  .  Close
Aa Aa Aa
- A +

Wacker Holla og energigjenvinning

32 0
21.05.2024

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vindkraftlobbyens hær med sine leiesoldater fra kraftløft kameratene, regjering, akademia og deler av «miljø«bevegelsen angriper nå på bred front over hele landet. Bare i Finnmark er det 26 nye prosjekter.

Til tross for at forrige valg ble et valg for eller imot vindkraft i Heim kommune og neisiden vant klart, er også Heim kommune under angrep. Takket være vedtaket om den såkalte energistrategien fikk vindkraft tilhengerne i kommunen sørget for at det allikevel blir en omkamp om vindkraft også i denne perioden med alt det medfører av splid, konflikter og ressursbruk.

Ta seg tid

Vi som kjemper mot naturødeleggende vindkraft, vet jo at dette er en kamp som aldri tar slutt. Ikke før har vi vunnet en seier så dukker det «grønne trollet» opp igjen rundt neste sving og det er på’n igjen. Det er selvfølgelig en stor belastning for alle de så nå igjen blir tvunget ut i en kamp for å bevare naturen. Hvordan disse stadige omkampene påvirker et lokalsamfunn ble godt beskrevet i P2 Ekko 6. mars. Her får man altså en god innføring i hvordan plan og bygningsloven fungerer i slike saker. Jeg vil oppfordre særlig kommunestyrerepresentantene å ta seg tid til å høre denne sendingen.

I Heim kommune er det Wacker Holla sine ønsker om økt produksjon som ligger bak striden om vindkraftutbygging. De truer som kjent med avvikling hvis de ikke får viljen sin.

I et tidligere debattinnlegg har jeg hevdet at Wacker Holla kan skaffe den energien de trenger for sin planlagte utvidelse selv. Etter det har jeg fått nye tall for energigjenvinnings-potensialet. Med konvensjonell energigjenvinning kan vi forvente 51MW, og med kombiner CO₂ fangst og energigjenvinning hele 50MW. Årsaken til det er overraskende gode tallene for CO₂ fangst alternativet er at energigjenvinningen i et CO 2 fangst anlegg av denne typen har bedre virkningsgrad. Dette betyr at Wacker Holla kan skaffe ca. 85 % av det den effekt økningen de trenger begge tilfeller.

Økonomi

Hva gjør så de andre silisium smelteverkene?

I Norge er det totalt sju silisium/ferrosilisium smelteverk. Foruten Wacker Holla er dette Elkem Salten, Elkem Rana, Elkem Thamshavn, Elkem Bremanger, Elkem Bjølvefossen og Finnfjord smelteverk. Alle disse smelteverkene har installert energigjenvinning. Finnfjord Smelteverk installerte energigjenvinning allerede i 2012 og produserer hele 340GWh strøm til eget bruk. De fem Elkem smelteverkene produserer totalt 900 GWh. Sist ut var Elkem Salten som nå produserer 260 GWh som utgjør 28 % av deres totale strømforbruk.

Dette kan Wacker Holla også gjøre. Når de tydeligvis ikke har planer om å gjøre det så handler det nok det først og fremst om økonomi. Altså heller bidra til å ødelegge store naturområder med vindkraft istedenfor og sørge for en mer bærekraftig utvikling av sin egen bedrift.

Strategien er tydeligvis å si at andre bedrifter er velkomne til å utnytte tapsvarmen. Og så selge det inn som en mulighet for kommunen for å tiltrekke seg nye arbeidsplasser. I teorien kan jo dette også være bærekraftig, men det spørs jo hva man bruker energien til. For energigjenvinning kan være så mangt. Et eksempel er å varme opp vannet i et oppdrettsanlegg for at fisken skal vokse litt fortere. Det ville aldri vært økonomisk........

© Tidens Krav


Get it on Google Play